Enige om oljealderens ende

Publisert:12. september 2014Oppdatert:12. september 2014, 11:50
Å gjøre politikere og resten av samfunnet oppmerksomme på hva som bør og kan gjøres blir en viktig oppgave for akademikere fremover, skal vi tro panelet i Tekna–debatten. Fra venstre Kjetil Rommetveit, Bjørn Lerøen, Peter M. Haugan, Svein Nordenson, Tore Furevik

– En dag kommer oljeindustrien til å ende. Vi lever på en rikmannstopp. Vi må først og fremst omsette petroleumsformuen til en ny kunnskapsformue, sier Bjørn V. Lerøen i Norsk olje og gass.

Enigheten var stor fagforeningen Tekna inviterte til debatt om petroleumsforskning i går. Tekna er den største fagforeningen i Akademikene, og har mer enn 64 000 medlemmer med masterutdanning innen teknologi og naturvitenskap. Den største uenigheten gjaldt tidspunktet for oljealderens endetid.

Uenige om utfasingstid
– Så lenge vi produserer og leter etter hydrokarboner, så trenger vi petroleumsforskning. Da nyheten om norske oljefunn kom i 1969, så var det stor begeistring i et lite land. 45 år senere er det mange som spør om dette ikke heller er en begrensning enn en mulighet. Det vi først og fremst er uenige om er utfasingstiden, sier Lerøen.

Så lenge vi produserer og leter etter hydrokarboner, så trenger vi petroleumsforskning.

Kort vei til politikk
Svein Nordenson fra Sintef sitter også som medlem i Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT), som kom med en prinsipiell uttalelse om petroleumsforskning i juni. Uttalelsen har fått kritikk fra enkelte, deriblant UiBs rektor, Dag Rune Olsen, for å ha blandet etikk og politikk ved å ta FNs klimamål med i sin vurdering. Nordenson er ikke enig i kritikken:

NENT mener at så lenge man skal forholde seg til bærekraft, så er det umulig å ikke samtidig se på bruken av olje og gass. Da er vi snart inne på politikk. Det er åpenbart at den konklusjonen vi har trukket er en kobling mellom politikk og en del andre ting, forhåpentligvis også litt forskningsetikk. Og uansett har vi bidratt til en debatt om et tema som vi trenger å ha en debatt om.

Viktig verkøy
UiB-professor og klimadebattant Peter M. Haugan er glad for at debatten går videre, også blant fagfolk og akademikere.

Vi har et ansvar for å sette oss inn i verdenssituasjonen, ikke bare vår egen forskning.

– Vi har et ansvar for å sette oss inn i verdenssituasjonen, ikke bare vår egen forskning. Da er forskningsetiske retningslinjer et veldig viktig verktøy. Jeg håper at Tekna-medlemmer og andre kan bidra til å opplyse samfunnet om mulighetene vi har. Det kommer stadig nye rapporter om dette, og universitetene bør være de aller, aller første til å ta omstillingen, mener Haugan.

Redder ikke bare verden
Det var stor enighet i at forskere har et særlig ansvar for å opplyse politikere og opinionen om hvor vi er på vei.

– En skal ikke overdrive hva forskerne kan gjøre. Men en helt klar rolle er dannelsesaspektet. Vi kan fortelle folk hvor galt det kan gå, og hva vi kan gjøre. Men forskningen er i veldig stor grad styrt. Det er ikke slik at forskere sitter og bruker all sin tid på å redde verden. Her må vi få mer frem hva departementene for eksempel ønsker av fornybar energi, sier Tore Furevik ved Bjerknessenteret.

Sløve og rike
Politikere og velgere har ansvar for de overordnede beslutningene, men vegrer seg for å ta beslutninger:

– Rikdommen sløver oss. Det vi mangler er fremsyn og beslutningsmot. Petroleumsformuen må omsettes til en ny realformue, bygget på kunnskap, sier Lerøen.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed