UiBs første akademiske flyktning

Publisert:2. september 2014Oppdatert:24. juni 2015, 13:50
***
Brøt avtalen om aldri å virke som forsker igjen: Nasser Karami, Institutt for geografi.

Han er UiBs første Scholar at Risk. Nå har kona og sønnen kommet seg ut av Iran – og naturgeografen kan snakke om sine erfaringer med å være forsker under prestestyret.

Karun-3-dammen i det nordvestlige Iran – en av vannkildene som er i ferd med å tørke ut.
Karun-3-dammen i det nordvestlige Iran – en av vannkildene som er i ferd med å tørke ut.
Plassering: 

Vann er bakgrunnen til at Nasser Karami (47) kom til Bergen i desember i fjor. Han er Bergens første <<Scholar at Risk>> – et internasjonalt nettverk som hjelper truede forskere med midlertidig, akademisk tilhold ved et vestlig universitet.

Iran er i ferd med å tørke ut. Nasser Karami har flyttet til en av de våteste flekkene på kartet.

– Bergensværet for meg er som iskrem – det er vått og kaldt, men forfriskende.

Men han er spent på hvordan resten av familien vil takle høsten og vinteren i emning.

Miljøforkjemperen i Iran
Han var én av de første miljøforkjemperne i landet. Han hadde sin egen spalte i Teherans største avis. Han var forsker ved det store universitetet i Teheran. Han har publisert romaner og en novellesamling.

Først fikk han sparken fra avisen. Så fikk han sparken som forsker. Deretter ble hans bøker forbudt – både hans skjønnlitteratur og hans apolitiske lærebøker om Irans geografi og om turstier i landet. 

Arrestert på gaten - truet med spiontiltale
Iranske myndigheter har sparket mer enn hundre akademikere siden 2009, i følge Amnesty International, i politiske utrenskninger.

Nasser Karami forteller at han ble arrestert på gaten for to år siden. Han ble fraktet til et kjent fengsel for politiske fanger. Han hadde snakket med utenlandske medier litt for mange ganger om et tema myndighetene ikke vil ha debatt om. Han hadde snakket med blant andre BBC, som iranske myndigheter oppfatter som USAs forlengede arm. Trusselen var klar: Snakker du med utenlandske journalister, risikerer du å bli tiltalt som spion. Hvilket kan innebære dødsstraff.

Karami undertegnet en avtale: Å aldri ta opp igjen sitt virke, hverken som forsker, forfatter eller journalist, og aldri mer snakke med utenlandsk media. Han bekreftet avtalen foran et videokamera, hvor han også måtte beklage BBC-intervjuet.  

Det har vært en økning av antallet arrestasjoner av opposisjonelle i Iran den siste tiden. Vestlige medier har knyttet dette til en intern maktkamp mellom den nyvalgte presidenten, og konservative krefter i statsapparatet.

Washington Posts korrespondent ble arrestert like etter et intervju med Karami nå i sommer. Journalisten, kona og fotografen ble hentet i sine hjem. Fotografen ble senere løslatt. I skrivende stund er det fortsatt ikke kjent hvor korrespondenten og kona befinner seg, eller hvilken tilstand de er i.

Midt-Østens Sahara
– Mitt problem med regimet handler om mine bøker om naturgeografi.

Han var i ferd med å bli et kjent ansikt. Det ble lagt merke til. Iran er arnestedet for fundamentalistisk islam, et omfattende og undertrykkende sikkerhetsapparat, truende Israel- og Vesten-politikk og ambisjoner om kjernefysiske våpen. Mindre kjent er det at Iran står overfor en økologisk katastrofe. Iran har offisielle ambisjoner om å bli et islamsk høyteknologiland – en muslimsk Japan.

Nei, mente Karami, Iran er på vei mot å bli et nytt Sahara.

Et tidligere frodig land med et stort biologisk mangfold trues av en langvarig tørke som med forventede klimaendringer ikke kommer til å bedre seg. En påfølgende ørkenspredning forandrer landsbyer og dyrkbar mark til støv. Jorderosjonen er tilsvarende to millimeter av Irans overflate, hvert år. Tørken har endret landskapet radikalt. Biomangfoldet er redusert med 80 til 90 prosent i løpet av de siste tiårene, hevder naturgeografen.

Iran er fanget i en økologisk trefrontskrig: Vannmangel, jorderosjon og et varmere klima. Vannmangel er et fundamentalt problem. Nåværende tørkeperiode har vart i fem år. Forvaltning av vann har blitt et følsomt politisk tema for regimet. Drikkevannskildene – i form av tre store innsjøer – tørker ut. Elvene som forsyner landbruket med vann, blir til bekker. Mange har hørt om hvordan det gikk med Aral-sjøen i Sentral-Asia. Det samme skjer med Urmia, advarer FN, en saltsjø som forsyner 76 millioner innbyggere innenfor en radius på 500 kilometer. 

Scholars at Risk
– Egentlig er jeg et apolitisk menneske. Jeg avskyr politikk, sier Karami.

En tid før arrestasjonen, sørget en utenlandsk venn for at Karami fikk kontakter ved vestlige læresteder. Slik kom han etterhvert i kontakt med Scholars at Risk (SAR). Medlemmene av SAR - universiteter og forskningsinstitutter i mange land - mottar lister over aktuelle navn fra hovedkontoret ved New York University. Listen over personer med tilhørende fagbakgrunn finnes også på nettsidene til SAR. Organisasjonen skal ha mottatt 2000 henvendelser om hjelp fra over 100 land de siste åtte årene, og medlemmene tilbyr midlertidig akademisk asyl til 40-50 forskere hvert år. Ordningen har ingenting med den generelle norske asylordningen å gjøre, men forskere som skal til norske universitet, må ha midlertidig opphold- og arbeidstillatelse.

Vil fortsette forskningen
Nasser Karami har forsket på effektene av lang tids tørke i områder i Midt-Østen. Han vil gjerne fortsette dette arbeidet fra Bergen og Norge. På sikt, om han får anledning til å fortsette, vil han studere virkningene av det motsatte fenomenet med alt for mye regn, og klimaendringer i land som Norge.

Dette er Karamis andre semester på Nygårdshøyden. Han har bedt om å utsette intervjuet med På Høyden av hensyn til familien som var igjen i Iran. Kone og sønnen slapp ut av landet for et par uker siden. Han vil gjerne takke universitetet og byen Bergen for å ha tatt imot ham og familien hans. Han har brutt avtalen med prestestyret i Iran. Han har en ettårskontrakt med universitetet i Bergen. Om han ikke får fortsette i Bergen, vil han gjøre alt for å fortsette ved et annet universitet utenfor Iran.

– Åpen for forlengelse
Instituttet har bedt universitetet om ett års forlengelse for Nasser Karami, opplyser instituttleder ved geografi, Svein Olaf Dahl.

– Vi er åpne for å diskutere en forlengelse, sier viserektor for internasjonalisering, Anne Chr. Johannessen.

Det er opp til en egen komité for Scholars at Risk ved UiB. Møtet er 9. september. Da vil instituttet og Karami få et svar. Reglene sier at det vanlige er opphold på ett år, men at det kan søkes forlengelse.

– Vi er også klar for å diskutere om vi skal ta imot flere forfulgte forskere, sier Johannessen.

Hvorvidt man kan ta imot en forsker, kommer også an om fakultetene er villige til å påta seg oppgaven med å være vertskap. SAR internasjonalt forsøker å finne en match mellom den forfulgte forskeren og en institusjons faglige profil. Tanken er at begge parter skal <<tjene>> på oppholdet.

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed