Færre enn én av fem iranere fikk avslag

Publisert:11. juni 2014Oppdatert:13. juni 2014, 11:12
Universitetet i Tehran - hovedinngang. Foto: Wikimedia Commons.
Universitetet i Tehran - hovedinngang. Foto: Wikimedia Commons.

Det er slett ikke alle iranske visumsøknader fra studenter og forskere som får avslag, ifølge tall fra PST.

Som På Høyden har skrevet fikk flere iranske studenter og stipendiater avslag på oppholdstillatelse omtrent samtidig.

Norske universiteter opplever en strengere praksis for innvilgning av oppholdstillatelse for iranske studenter og forskere, etter at PST styrket innsatsen for å hindre ulovlig kunnskapsoverføring.

Men hvor mange navn sjekker sikkerhetsmyndighetene, og hvor mange gis tommelen ned?

Omkring 60 avslag av 350
Det er slett ikke alle iranske visumsøknader fra studenter og forskere som får avslag.

PST hevder de avviser i underkant av én av fem av sakene de får oversendt fra UDI med spørsmål om personen bør få gi seg i kast med et gitt fagfelt. I omkring 350 saker, gav PST anbefaling om avslag i ca. 60 av tilfellene – eller i overkant av 17 prosent. Det dreier seg om, i all hovedsak, iranske personer, ifølge PSTs informasjonssjef, Martin Bernsen.

Anbefalingene til UDI om ikke å gi personene opphold for å tilegne seg sensitiv kunnskap og teknologi, er hjemlet i loven om eksportkontroll. Det er svært få, om noen, fra det stengte landet Nord-Korea som søker om å studere eller forske i Norge.

PST har ikke tilsvarende tall for så langt i 2014. 

Sikkerhetssjekk tar én uke
PST bruker ca, én uke på å sjekke hver sak, i følge Bernsen, og sender deretter sin anbefaling til utlendingsmyndighetene. Sløyfen om sikkerhetspolitiet har tilsynelatende liten innvirkning på den totale saksbehandlingstiden.

Den lange ventetiden medfører at studenter og forskere er godt i gang med studier og forskning innen de får avgjørelsen.

Det er uholdbart, mener flere universitets- og høyskoleledere.

NTNU anker avslag
De siste UDI-avslagene skal ikke gjelde UiB-ansatte eller -studenter, så langt På Høyden har brakt i erfaring.

Derimot gjeldt det tre NTNU-forskere. Rektor Gunnar Bovim reagerer på praktiseringen av regelverket, og mener at stipendiatene har vært engasjert innenfor fagfelt som ikke rammes av regelverket som sensitiv teknologi med potensiell anvendelse for utvikling av masseødeleggelsesvåpen eller leveringsmidler for slike våpen.

NTNU har anket avslagene fra UDI, og bedt Kunnskapsdepartementet se på regelverket og håndhevingen av dette.

FN-sanksjoner
Loven om eksportkontroll baserer seg på såkalte varelister, som også omfatter kunnskap og teknologi innenfor definerte områder. Hensikten med det akademiske filteret er å hindre land som Iran og Nord-Korea å utvikle masseødeleggelsesvåpen. De to landene er rammet av FN-sanksjoner, som Norge plikter å følge. 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed