– UiB er så rikt!

Publisert:10. april 2014Oppdatert:10. april 2014, 15:05
Studentene, begivenhetene, kollegaene, bygningene, budsjettene - Kari Tove Elvbakken har satt pris på mye i sine syv år som universitetsdirektør. Men hun er ikke en som går rundt og savner. Foto: Ida Bergstrøm
Universitetsdirektøren takker av

Hvis Kari Tove Elvbakken hadde fått valget om å bli universitetsdirektør på ny, hadde hun sagt ja.

– Når du har stått øverst på beredskapsplanen til UiB i syv år, er det deilig å kunne slå av telefonen. Det er klart jeg merker at et stort ansvar er borte, sier Kari Tove Elvbakken.

For tre måneder siden var hun fortsatt direktør ved universitetet i Bergen. I dag blir hun formelt takket av.

– Har du fått førjulstiden og tiden rundt avgangen din litt på avstand?
– Nå er jeg mest fokusert på det som skal komme. Men det er klart - det var jo ikke slik jeg tenkte det skulle bli, da jeg tok fatt på mitt andre åremål.

I 2012 fikk hun fornyet tillit fra universitetsstyret, og takket ja til seks nye år som direktør på Muséplass. I slutten av januar i år kom nyheten om at hun gikk fra jobben som direktør ved Universitetet i Bergen. Flere kilder fortalte om samarbeidsvansker internt i administrasjonen. En varslet 360-gradersevaluering av universitetsdirektøren. Påstander om mistillit, overkjøring og detaljstyring.

– Du får ikke til noen ting aleine

Tilbake til vitenskapen
Kari Tove Elvbakken ser seg ikke tilbake. Hun ser framover.

– Jeg er glad for alt det flotte jeg har fått være med på i de årene jeg har vært direktør. Nå har jeg har hatt ferie, og det var fint. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på forskningen igjen.  

Hun har hovedfag i ernæringsvitenskap, og en doktorgrad i administrasjon og organisasjonsvitenskap. 1. april tiltrådte hun i stillingen som professorstipendiat, og skal etter planen kvalifisere seg til å bli professor.

– Om det er noe jeg definitivt ikke vil savne? Nei. Jeg er glad for å ha fått med meg de erfaringene jeg har gjort meg. Når du er ferdig med en oppgave er det viktig å se framover.

– Hva vil du bruke mer tid på nå?
– Først og fremst gleder jeg meg til å finne tilbake til forskningen igjen. Jeg ser fram til å bruke tid på å finne ut av veien videre, til å lese, og å ta opp igjen kontakten med tidligere forskerkollegaer.
– Har du noen hjertebarn innenfor forskningen?

– Det å forstå ulike kampanjer og propaganda har det vært gjennomgående morsomt å jobbe med. Jeg er også interessert i endringer i kontroversen rundt abort og reproduksjon. Dette er problemstillinger som kanskje er endret siden jeg arbeidet med dem, men de er ikke foreldet, sier Kari Tove Elvbakken.

Følelsen av ensomhet har ikke vært tyngende

– Penger gir muligheter
Da hun ble ansatt i stillingen som universitetsdirektør i 2007 overtok hun etter Kåre Rommetveit, som gikk av etter en konfliktfylt tid i toppledelsen. Kari Tove Elvbakken kom da fra stillingen som direktør ved Rokkansenteret.

– Hva overrasket deg da du kom til UiB?
– At UiB er så rikt! Det er rikt på både menneskelige og økonomiske ressurser. Man kan få til så mange ting ved denne institusjonen. Det var fantastisk å oppdage de enorme mulighetene for å legge til rette for utdanning og forskning som penger gir, sier Kari Tove Elvbakken.

I sin tid som universitetsdirektør fikk hun med seg syv åpningsseremonier. De seks første årene sammen med Sigmund Grønmos rektorat. I fjor sammen med Dag Rune Olsen. Hun har satt pris på samtlige rektorater. Samt på handlingsrommet som har fulgt med det årlige budsjettet på flere milliarder kroner.

– Å ha ansvaret i en institusjon som skal utdanne folk for framtida, det opplevde jeg som sterkt. Jeg ble hvert år like rørt over synet av studentene under åpningsseremonien.

– Hva er du mest stolt over å ha fått til?
– Du får ikke til noen ting aleine, sier Kari Tove Elvbakken.

– Jeg har vært heldig, som har vært ved UiB i en periode med store framganger. Samspillet med andre har vært viktig for meg, sier hun.

– Jeg er glad for at UiB har stadfestet at alle vitenskapelige ansatte skal kunne fordele tiden sin likt mellom forskning og utdanning. Mandatene til fakultetene har blitt styrket; at mer myndighet og mer ressurser har kommet nærmere fagmiljøene er fint. Vi har bidratt til åpne prosesser omkring ledelse, økonomi og styreformer. Jeg mener også det var riktig og bra å foreslå at vi skulle ha en internavis med redaktørplakat. Styret ønsket også dette, og det mener jeg er en fin ting.

Ikke en ensom jobb
Hun er også tilfreds med at Universitetsmuseet står foran en rehabilitering. Som universitetsdirektør har hun også vært en av byens største huseiere.

– Jeg ante ikke at UiB eide over hundre bygninger. Jeg likte å ha god kjennskap til bredden i virksomheten, enten det er rehabilitering av bygninger eller strategier for økonomi. Det å se sammenhengen mellom materielle rom og muligheter for systemer, det har vært inspirerende.

Som universitetsdirektør har hun vært universitetsstyrets sekretær, og direktørenes direktør. Hun avviser at det var ensomt på toppen.

– Det har vært et fruktbart samspill med den valgte faglige ledelsen og den administrative ledelsen. Innimellom har jeg også møtt kolleger som gjør det samme som meg, ute i Europa, og det har vært hyggelig. I jobben min har jeg hatt en dialog med direktørene, noen ganger har vi snakket mer, andre ganger mindre. Men følelsen av ensomhet har ikke vært tyngende.

– Spol tilbake til år 2007. Med vissheten har du i dag om hvordan årene skulle bli, hadde du tatt jobben på nytt?
– Ja. Det har vært fantastisk fine år. Det har vært et privilegium i å være universitetsdirektør. Jeg håper jeg har bidratt positivt til utviklingen av institusjonen.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed