Eksamensdrillet og sulten på klinisk praksis

Publisert:31. januar 2014Oppdatert:3. februar 2014, 13:39
Ivar Nordmo er universitetslektor ved Institutt for pedagogikk.

Psykologutdannelsen lykkes med å forberede studentene på utfordringene i yrket, men et ekstremt trangt nåløye gjør samtidig at de er «instrumentelt drillet mot eksamen», viser ny doktoravhandling av universitetslektor Ivar Nordmo.

Nordmo disputerte nylig med en avhandling om studentenes læringserfaringer med profesjonsutdanningen i psykologi ved UiB.

Én av ti kommer videre
«Gjennom nåløyet» forteller hvordan utvalg av studenter på ulike stadier i psykologutdanningen oppfatter studiet.

Det er over 400 studieplasser på førsteåret, det såkalte introduksjonsstudiet, mens det er kun rundt 40 plasser på det femårige profesjonsstudiet. Med andre ord er det bare én av ti som kommer seg gjennom nåløyet.

–Dette har bidratt til at studenter er instrumentelt drillet mot eksamen, sier Nordmo.

Psykologutdannelsen lykkes med å forbedrede studentene på utfordringene i yrket, men Nordmo peker i avhandlingen på to utfordringer.

Læringsmiljøet er for mye dreiet mot å komme seg gjennom nåløyet. Det er også en svakhet ved at trening i den kliniske delen av yrket kommer vel sent i utdanningsløpet.

Faglig usikkerhet
De som klarte å komme seg gjennom nåløyet, jobbet kolossalt mye. Flere hadde tatt introduksjonsstudiet to ganger.

Studentene elter pensumet ut mot den avsluttende skoleeksamenen på fire timer.  Veldig mye av læringen er rettet mot å møte hva de tror blir tema for essayet de skal skrive. Studentene lager ferdige disposisjoner og oppskrifter for ulike eksamensspørsmål.

–Introduksjonsåret er i stor grad et selvstudium, ser Nordmo. Med lite tilbakemelding, lever studentene i faglig usikkerhet. Mange forteller at de måler seg mot medstudenter, ved å legge merke til hvor lenge andre sitter på lesesalen, og å sammenligne hvor mange sider pensum de klarer å fordøye om dagen.

Savner klinisk praksis tidlig i løpet
Noen studenter følte seg sulteforet på klinisk praksis, som kommer forholdsvis sent i studiet. Noen hadde tatt seg sommerjobber i helsevesenet, hvor de fikk en viss grad av anvendelse for kunnskapene sine. Noen gikk i egenterapi.

Det psykologiske fakultet har nylig lagt om studieplanen, med blant annet nye emner hvor klinisk praksis blir introdusert tidligere. UiB tilbyr også ikke-kliniske bachelor- og masterstudier i psykologi.

Introduksjonsstudium eller ikke?
Nordmo understreker at avhandlingen ikke er en kvalitetsvurdering av psykologutdanningen.

UiBs psykologutdanning skiller seg fra tilsvarende ved NTNU og UiO, som har lagt om til en integrert, seksårig profesjonsutdanning, med opptak av kandidater direkte fra videregående skole.

 Fakultetet valgte i 2010 å beholde sin ordning med fem pluss ett år. Diskusjonen og avgjørelsen vakte stor debatt blant de ansatte.

Forskjellene mellom de to ordningene har ikke vært tema for Nordmos avhandling.

Endringer med ny studieplan
I den nye studieplanen vi nå har gjennomført for fem kull, kommer «klinikk» tidligere inn i studiet, ifølge visedekan for utdanning, Kariane Therese Westrheim.

For eksempel kommer nevropsykologi allerede i andre semester, senere praksis i internklinikken på universitetet og i eksternklinikk. Omfanget av klinisk praksis er utvidet og bedre fordelt gjennom studieløpet.

– Praksis er viktig i utviklingen av profesjonsstudiet og kvalitet i praksis er noe vi stadig søker å forbedre og kvalitetssikre.

Oppgaveseminarene, der studentene skriver oppgaver innenfor de ulike temaene i emnene, er nettopp ment å være en slik mulighet for tilbakemelding. Seminarene ledes av profesjonsstudenter i psykologi og viderekomne studenter ved fakultetet.

– I forhold til tidligere er antall studenter på årsstudiet nå redusert, blant annet for å kunne følge studentene tettere opp. Vi er klar over at dette er store fag, og oppgaveseminarene er tiltak som er satt i verk nettopp for at studentene skal komme sammen i mindre grupper, slik at de våger å stille spørsmål og delta i diskusjoner, etc. Årsstudiet i psykologi er et interessant og spennende studium som selvsagt skal ha den beste studiekvalitet. Vi jobber hele tiden for å utvikle et så godt læringsmiljø for studentene som mulig, sier visedekanen.  

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed