60 000 internasjonale søknader om to år

Publisert:21. januar 2014Oppdatert:22. januar 2014, 14:39
Studieadministrativ avdeling, UiB: Søknadskontorene på universitetene og høyskolene melder om et stadig større arbeidspress som følge av flere søknader fra internasjonale studenter. Økningen har vært satt i sammenheng med innføring av skolepenger. Først i Danmark, og senere i Sverige, for alle studenter fra utenfor EØS-området. Foto: Tor H. Monsen

Søknadstrykket fra hele verden til norske, internasjonale masterprogrammer vil bare øke tror et arbeidsutvalg under UHR. Med mindre regjeringen innfører skolepenger.

Danmark innførte skolepenger for søkere fra utenfor EØS-området allerede i 2006. Fem år etter fulgte Sverige. Hva betyr nabolandenes beslutninger for Norge og søkertrykket på norske universiteter og høyskoler?

20 prosent årlig økning
Det har en arbeidsgruppe under Universitets- og høgskolerådet (UHR) regnet på. I fjor behandlet institusjonene mellom 35 000 og 40 000 søknader med papirer fra ikke-norske studiesteder. Veksten var på omlag 25 prosent fra året før. Arbeidsgruppen mener at institusjonene må være forberedt på en årlig stigning på 20 prosent de neste tre årene. Et forsiktig anslag er 60 000 søknader i 2016.

–Vi er dimensjonert for oppgavene vi har i dag. Samtidig må vi være dynamisk nok til å kunne møte en økning, sier viserektor ved UiB,  Anne Chr. Johannessen. 

Regnestykket blir annerledes om det opprettes en nasjonal enhet for å ta imot søknader og verifisere dokumentasjon på vegne av institusjonene.

HOVEDSAK30 institusjoner tilbyr tilsammen 250 internasjonale masterprogrammer her i landet. 

Skolepenger fra 2015?
Framskrivingene til UHR-gruppen er beheftet med én, stor usikkerhet: Om Norge følger Sverige og Danmark, og selv innfører studieavgifter for studenter utenfor EØS-området. Regjeringen har tatt sikte på en utredning av spørsmålet og en eventuell innføring av skolepenger fra 2015. Dette vil ramme «topp 7» av søkerlandene fra utenfor EØS tungt, skriver arbeidsgruppen.

Regjeringen henviser til at landene som har mest nytte av gratis, høyere utdanning i dag, er Russland, Kina, Iran og USA. Politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet er slett ikke sikker på om internasjonalisering og solidaritet fungerer på optimal måte i dag.

Kunnskapsdepartementet kommenterer overfor På Høyden at planene om utredning står ved lag, til tross for at den ikke har politisk flertall i Stortinget. 

<<Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken etter at utredningen er ferdigstilt,>> skriver KD i en epost. 

Norsk studentorganisasjon stiller seg sterkt kritisk til hele ideen om betaling for å studere, som mener en slik avgift vil være usolidarisk overfor fattige land. På Stortinget er det i dag bare Høyre og Frp som ønsker å vurdere en innføring, etter at KrF landet på nei. Venstre går imot selve utredningen av forsalget.

Universitets- og høyskolerådet (UHR) samordner synspunktene til de fleste og største institusjonene for høyere utdanning i Norge. Representantskapsmøtet i november gikk imot en utredning. Internasjonalisering er viktig, og Norge har få konkurransegitte fortrinn og er et lite språkområde i verden. Studieavgifter «legger stein til byrden» for søkere, mener UHR.

UiB bør by på utdanning til alle, uavhengig av økonomisk status, mente viserektor Anne Christine Johannessen.

– Hvor god råd studentene har, eller hvor motiverte de er skal ikke være avgjørende for studieplass ved UiB.

Lite rom for flere studieplasser
På tilbudssiden vil kapasiteten på masterprogrammene for internasjonale studenter bare kunne stige marginalt. Misforholdet mellom antall søkere og antall studieplasser vil således bare øke. De fleste søknadsbehandlinger er «bortkastet». Mange blir luket ut allerede i en prekvalifiseringsrunde. UiO og NTNU hadde i fjor 9000 nettsøknader uten dokumentasjon å behandle, hver.

Alle søknader må behandles, og en enda større andel vil uansett ikke få tilbud om plass i fremtiden.

Store, økonomiske konsekvenser for masterprogrammer
En annen, sannsynlig konsekvens vil være at flere masterutdanninger vil slite med å få nok kvalifiserte søkere til å dekke studieplasser som institusjonen tilbyr.

Det betyr igjen fare for at internasjonale masterprogrammer må legges ned, når inntektene fra studiepoengene nedlagt av en høy andel fra ikke-EØS-land, bortfaller.

Akkurat hvor store konsekvenser dette vil få for enkelte studieprogrammer i dag, vil måtte behøve en egen utredning, fastslår UHR-utvalget. 

Mange vil trues av nedleggelse på grunn av liten etterspørsel, tror arbeidsgruppen.

Fall i Sverige og Danmark
Arbeidsgruppen har sett på erfaringene etter at våre naboer innførte studieavgifter, og finner at søknadstallene falt betydelig. Vi ville sett et minst like sterkt fall i Norge, gitt landets svakere omdømme på utdanning, og et høyere kostnadsnivå, tror gruppen.

UHR-gruppen tar forbehold om at gunstige og omfattende stipendordninger vil bidra til å bremse søknadsfallet og andelen internasjonale studenter ved norske læresteder.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed