Døren høy og porten vid

Publisert:11. desember 2013Oppdatert:11. desember 2013, 09:59
– Likestilling og mangfold tilfører nye ressurser og åpner for nye perspektiver og tenkemåter, sier Anne Marit Skarsbø Foto: Ida Bergstrøm
Likestilling:

UiB kan bruke moderat kvotering for å få jevnere kjønnsbalanse. Men kvotering kan også brukes for å ansette personer med funksjonshemming eller minoritetsbakgrunn.

– Likestilling og mangfold er et viktig tema for universitetet. Og det er viktig tema for meg, sa prorektor Anne Lise Fimreite da hun åpnet konferansen Likestilling og kulturelt mangfold på UiB fredag.

UiB skal gjenspeile folket
Likestillingsarbeidet ved UiB har pågått lenge. I 1993 ble likestillingskomiteen opprettet. I 2008 fikk UiB Kunnskapsdepartementets likestillingspris.
– Som arbeidsplass har vi fortsatt en vei å gå, sier likestillingsrådgiver Anne Marit Skarsbø.

Arbeidet for likestilling ved UiB har i stor grad handlet om kjønn. Underforstått: Å rekruttere flere kvinner til vitenskapelige og lederstillinger, og flere menn til studier hvor de er underrepresenterte.

I arbeidet for en jevnere kjønnsbalanse på alle avdelinger og institutter er det lett å glemme at likestilling er et utvidet begrep, som også inkluderer etnisitet, politisk syn, nasjonal opprinnelse, seksuell orientering, funksjonsevne, språk, organisasjonstilknytning og alder.

– Vi ønsker en stab ved UiB som gjenspeiler befolkningen når det kommer til kjønn, språk, funksjonsnivå, religion, seksuell orientering og etnisk opprinnelse. Dette skal være forankret i ledelsen. Linjeledelsen på alle nivå skal kjenne til retningslinjene, sier Anne Lise Fimreite.

UiB plikter å inkludere
Anne Marit Skarsbø forteller at UiB har en plikt til å arbeide aktivt mot diskriminering å grunnlag av kjønn, funksjonsnedsettelser, etnisitet, alder og religion.

– I år har vi hatt kvalifiseringsstipend for vitenskapelig ansatte med funksjonsnedsettelser. Vi har også opprettet en 18 måneders traineestilling for en person med høyere utdanning og nedsatt funksjonsevne, sier Anne Marit Skarsbø.

Spør ikke om religion eller legning
Den første, usynlige barrieren som mange av søkerne som skiller seg fra majoriteten møter, skjer allerede i utsilingen av søknader.

– Ved UiB sier vi at vi skal ansatte flere innvandrere, sier Anne Marit Skarsbø.

Problemet ligger i registreringen og tellingen. Det er ikke akseptert å spørre om opprinnelsesland under et jobbintervju. Spørsmål om religion, politisk syn, funksjonsnivå og seksuell legning er også upassende spørsmål til en søker.

Som søker kan du - hvis du ønsker - huke av for redusert funksjonsevne eller innvandrerbakgrunn når du leverer søknad via Jobb Norge.

– Vi har ikke lov til å registrere opplysninger om våre ansattes etniske opprinnelse eller religion, sier Anne Marit Skarsbø.

Kvoterer ikke i dag
Registrert statsborgerskap kan dermed bare gi et slags bilde av hvordan situasjonen er.
– 32 prosent av den vitenskapelige staben har utenlandsk statsborgerskap. Blant disse er stipendiater medregnet. 13 prosent av de teknisk ansatte har ikke norsk eller europeisk statsborgerskap. Blant de administrativt ansatte er tallet 5 bare prosent, sier Anne Marit Skarsbø.

Midlene UiB som arbeidsgiver har for å endre situasjonen er begrensede. Men de finnes.

– Vi kan velge å benytte moderat kvotering. Hvis vi har to personer som er tilnærmet likt kvalifiserte, hvorav den ene har innvandrerbakgrunn, kan vi velge å tilsette denne personen. Vi har vel ikke tatt det i bruk, men vi kan gjøre det, sier Anne Marit Skarsbø.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed