– UiB kan tape kappløpet om grønn kunnskap

Publisert:30. oktober 2013Oppdatert:31. oktober 2013, 12:52
Forskning på økt utvinning blir tydeligvis betraktet som viktig for både Statoil og UiB, sier Peter M. Haugan. Arkivfoto: Walther Wehus

En femtedel av pengene som UiB mottar gjennom Akademiaavtalen med Statoil er alt bundet opp til forskning på økt utvinning av olje og andre fossile brennstoff. Professor Peter M. Haugan mener UiBs fornybarsatsing er mer snakk enn handling.

Den fornyede Akademiaavtalen med Statoil sikrer UiB 55 millioner kroner. «– Fornybar energi er ett av flere områder UiB vil styrke forskningsinnsatsen på, sier rektor Dag Rune Olsen til UiB Aktuelt», het det i en pressemelding fra Kommunikasjonsavdelingen om saken.

Dette får Peter M. Haugan, professor ved geofysisk institutt til å reagere.

Brukte Akademia-penger på forskerstillinger
I et debattinnlegg i På Høyden skriver Peter M. Haugan og Gunnar Kvåle at bare 43,6 av de 55 millionene i avtalen er frie midler. 11,6 millioner ble brukt til å finansiere stillinger ved Centre for Integrated Petroleum Research (CIPR). Senteret har hatt status som Senter for fremragende forskning, men senterperioden er nå i ferd med å løpe ut.

For å sikre forskningsmiljøet ved CIPR økonomisk, inngikk UiB og Statoil en tilleggsavtale, signert 27. april 2012. Her gir Statoil midler til tre forskerstillinger, samt åtte professor 2-stillinger øremerket forsking innenfor økt utvinning.

I tilleggsavtalen heter det at «I forbindelse med frafall av grunnbevilgning til CIPR (SFF), vil Statoil brofinansiere 3 prioriterte forskerstillinger ved UiB. Støtten forutsetter at disse går inn i ordinære stillinger ved mat.nat.- fakultetet etter 4 år. I tillegg vil tilleggsavtalen finansiere 8 prof. II-stillinger innenfor området økt utvinning. Begge tiltakene er nødvendige for å opprettholde og videreføre kompetansen i forskningsmiljøene som er bygd opp i tilknytning til SFF-perioden ved CIPR…Avtalebeløpet er på 11,4 MNOK, og den har gyldighet fram til 31.12.2016.»

Avtalen er signert av daværende rektor Sigmund Grønmo.

– Forsking for økt utvinning
– Å forske på økt utvinning blir tydeligvis betraktet som viktig for begge parter, og da går en inn med penger når det trengs, sier professor Peter M. Haugan.

CIPRs UiB-side står det tydelig å lese at senterets formål er å «Bidra til økt olje utvinning med å øke forståelsen for hvordan oljeutvinningens mekanismer er.»

– Sigmund Grønmo sa i et intervju med På Høyden at UiB kan drive forskning om økt oljeutvinning, men at det er uaktuelt å ta i mot støtte til forskning for økt oljeutvinning. Hvordan kan man gjøre det ene og ikke det andre?

– Det går an å tenke seg forskning om økt utvinning, for eksempel om ulike samfunnsmessige konsekvenser av slik aktivitet. Men når man forsker på ulike teknologier og metoder for å vaske ut mer olje, er ikke det nøytralt. Mer utvinning ligger i hovedprofilen til CIPR, sier Peter M. Haugan.

UiB kan bli en sinke
– Ved UiB snakkes det mye om fornybar energi, men man mener det kanskje ikke så alvorlig. Jeg mener dette ligner en grønnmaling av avtalen, sier Peter M. Haugan, og legger til at viljen til endring og nysatsning med fordel kunne vært større.  

Han mener UiB står i fare for å tape det grønne kunnskapskappløpet.

– Hvis ikke vi er på hugget med rask endringsvilje, vil vi bli forbiløpt av andre universiteter. Utviklingen på disse områdene skjer raskt, og det er mange interessante oppgaver også innen samfunnsvitenskap og humaniora som det blir satset på i Europa, sier Peter M. Haugan.

Peter M. Haugan påpeker at UiB snarlig bør posisjonere seg hvis ønsket er en plass i forskningsfronten.

– Det gjør vi ikke hvis vi hele tiden prioriterer økt utvinning.

Avventer grønne prosjekter
Prosjektene som skal få støtte gjennom Akademiaavtalen skal være forskerinitierte. Styringsgruppen skal evaluere de enkelte søknadene. Det foreligger etter det På Høyden er kjent med, ingen øvrige øremerkinger eller føringer på midlene.

– Det er kjekt at man i den nye avtalen gir en åpning for prosjekter som handler om fornybar energi og energiomstilling, sier Peter M. Haugan.

Men professoren stiller seg avventende til om de øvrige Statoilpengene til syvende og sist vil gå til grønne prosjekter.

– Vil de riktige miljøene som faktisk er sterke på energiomstilling ønske å søke om Statoil-midler, eller er det bare de som vil arbeide for økt utvinning som kommer til å søke? Jeg lurer på hvor mye av de gjenværende midlene som også vil kunne gå til forskning for økt utvinning, sier Peter M. Haugan.

– Slik du ser det, hva må til for at avtalen med rette kan representere en satsning på fornybar energi?

– Dersom både rektor og dekanus i kommunikasjonen utad hadde vært tydelige på at hele avtalebeløpet, minus det som alt er bundet opp av tilleggsavtalen, går til forskning på energiomstilling og fornybar energi, hadde det vært flott, sier Peter M. Haugan.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed