– Alkohol er problemet

Publisert:1. oktober 2013Oppdatert:2. oktober 2013, 08:29
Gravide kan tvangsinnlegges dersom det er fare for fosteret. Men tall Karl Harald Søvig viste til, viser at de fleste gravide som blir tvangsinnlagt er avhengig av narkotika – selv om man vet at flere er avhengig av alkohol. Illustrasjonsfoto: Ingvild Festervoll Melien

70 prosent av de som blir tvangsinnlagt er avhengig av narkotika. Men det er alkoholavhengighet som mest utbredt, både blant gravide og andre.

– Vi kan ikke vinne kampen mot narkotika – men vi kan gjøre mye bra, sa Dagfinn Haarr, smittevernlege i Kristiansand kommune med 15 års erfaring som fastlege for rusavhengige. Foto: Hilde Kristin Strand
– Først kommer lovene som regulerer alkoholbruk, så følger narkotika etter. Det er først de siste årene lovene sier at man ikke kan kjøre bil når man er ruset på andre ting enn alkohol har kommet, sa professor Karl Harald Søvig. Foto: Hilde Kristin Strand

– Samfunnet ser ulikt på bruk av alkohol og narkotika.

Det sa Karl Harald Søvig, professor ved Det juridiske fakultet, under Sampol-konferansen som startet i dag.

Søvig har forsket på bruk av tvang for rusavhengige. Personer som er til fare for egen helse eller gravide der det er fare for fosterets helse, kan tvangsinnlegges.

– Alkohol er mye mer utbredt i Norge enn narkotika. Men i hvilken gruppe tror dere vi finner flest tvangsinnleggelser, spurte Søvig salen.

Han svarte selv.

– 70 prosent av de som er tvangsinnlagt er avhengige av narkotika.

Alkohol farligere for fosteret
Også når man ser på gravide som blir tvangsinnlagt, er tallet på narkotikaavhengige mye høyere enn tallet på de som er avhengige av alkohol.

– Dette til tross for at det er flere gravide som bruker alkohol enn narkotika, og til tross for at alkohol er farligst for fosteret, sa Søvig.

Konferansen, som fortsetter onsdag, har tittelen «Narkotika – et uløselig problem» som tittel. Men er det narkotika som er hovedproblemet?

– Det er alkoholen som dominerer fullstendig – det er bare å ta en tur på legevakten i en norsk by i helgene. Men når det gjelder alkohol har politikerne abdisert. Det er opp til individet å gjøre noe.

Det sa Dagfinn Haarr, smittevernlege i Kristiansand kommune. Inntil nylig var han fastlege, og de siste femten årene hadde han over 300 rusavhengige pasienter på listen.

– Når det handler om narkotika, ser man en «vi-de»-holdning, og det gjør man også nå når det gjelder nikotin. Men når man snakker om alkohol er det noe som angår langt flere. Det er bare 11 prosent av den norske befolkningen som ikke drikker alkohol, sa Haarr.

Dagfinn Haarrs påstand er at politikerne har abdisert når det handler om alkohol – det er opp til enkeltindividet selv. Illustrasjonsfoto: Hilde Kristin Strand

Dør av kols og hjertesykdommer
Både Haarr og Søvig snakket om overgangen til å se på rusavhengighet som en sykdom.

– Tidligere snakket man om rusmisbrukere. Det er en negativ klang ordet «misbruker». Nå snakker man om å være rusavhengig. Det betyr også at man har fått rettigheter på linje med andre pasientgrupper. Å være avhengig av narkotika kan være en sykdom – man kan være så tungt avhengig at man ikke klarer å arbeide. Da kna man få uføretrygd, sa Søvig, men viste samtidig til at det bare er 1,7 prosent av de som er uføretrygdet som kommer i kategorien «rusmiddelavhengig». De fleste er uføre grunnet rus i kombinasjon med noe annet.

Haarr vet mye om hva dette «annet» er. Han viste til tall som sier at 75 prosent av de som er rusavhengige også har en psykisk lidelse.

– 49 av mine pasienter er nå døde. Hva døde de av? De fleste døde av kols eller hjertesykdommer – og de var unge da de døde av disse sykdommene. En fjerdedel døde av overdoser, 10 prosent døde i ulykker, for eksempel mopedulykker der de kjørte uten hjelm, 13 prosent tok sitt eget liv, to prosent døde av infeksjoner. En døde av kreft – han hadde røykt cannabis i mange, mange år.

Dårlige tenner, kronisk stress og hepatitt c er noe som mange av de rusavhengige har.

Kristiansand ryddet opp
– Narkotika blir opplevd som farligere enn alkohol, sa Søvig.

– De skyldes nok i hovedsak at de narkotikaavhengige er mer synlige, og det skyldes nok også en sosial relasjon.

Rusreformen kom i 2004, legemiddelassistert rehabilitering (LAR) noen år tidligere. Haarr mener disse to tingene førte til et paradigmeskifte i hvordan helsevesenet ser på rusavhengige.

– Opp gjennom årene har det skjedd en del stygge overtramp man ikke ville påført andre pasienter. Dette handler også om moralisme, hevdet han.

Kristiansand hadde sin egen «Nygårdspark». Nå er den borte.

– Det skyldes flere forhold. Det handler om hvilke medisiner man skriver ut til rusavhengige, det handler om at LAR kom, og det handler ikke minst om at Kristiansand kommune gjorde noe veldig lurt: Det bygde boliger. Mange boliger. Feltsykepleierne som for femten år siden var på gaten, er nå i noen av disse boligene. De kan da også være med de rusavhengige til fastlegen, sa Haarr.

Han understreket at det selvsagt er narkotikaavhengige i sørlandsbyen fremdeles, og at trenden er at mange bruker en mix av ulike stoff. Men det er ikke noe etablert narkotikamiljø midt i sentrum lenger.

Paradoks: bruker lovlig på sprøyterom
De siste årene har også lovgivningen innenfor narkotikafeltet endret seg.

– Besittelse og bruk av narkotika er regulert av legemiddelloven. Men nå får man mildere straff for besittelse og kjøp til eget bruk, sa Søvig.

Han pekte også på noen paradokser, som at bruk av narkotika er lov på sprøyterom – men ikke andre steder.

Haarr var klar i sin tale: Bergen bør få sprøyterom.

– Først og fremst fordi sprøyterom setter brukerne i kontakt med helsepersonell.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed