Milepæl for musikkterapi

Publisert:27. juni 2013Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

Helsedirektoratet anbefaler musikkterapi som behandlingsform for personer med psykoselidelser. – En anerkjennelse av vår forskning, sier Brynjulf Stige.

«Musikkterapi fremmer tilfriskning, og behandlingen bør starte i en så tidlig fase som mulig med henblikk på å redusere negative symptomer. Behandlingen må utføres av terapeuter med godkjent utdanning innen musikkterapi».

Det heter det i Helsedirektoratets ferske faglige retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. Anbefalingen har fått høyeste gradering.

– Dette er en milepæl. Det er aller første gang norske helsemyndigheter sender så klare signal om verdien og effekten av musikkterapi, sier Brynjulf Stige.

Han er professor ved Griegakademiet og forskningsleder for Gamut (Griegakademiets senter for musikkterapiforsking).

Dokumentert gjennom forskning
Stige sier at praktikerne lenge har hatt tro på at pasienter i det psykiske helsevernet har hatt god nytte av musikkterapi, og at dette er noe som nå er dokumentert gjennom forskning.

– Vi har forsket på dette i mange år, og det er gledelig at det blir lagt vekt på denne forskningen. Nå skal det sies at det ikke bare er vi som forsker på dette, men svært mange av referansene til musikkterapi i de nye retningslinjene bygger på forskning som Gamut har stått for, så jeg ser på det som en anerkjennelse av det vi gjør, sier Stige.

I Norge er det i dag utdannings- og forskningsmiljø i musikkterapi ved Griegakademiet og ved Musikkhøgskolen i Oslo. Gamut er bygd opp i et samarbeid mellom UiB og Uni Helse.

Musikkterapi blir i dag brukt innen mange ulike fagfelt; i barnehager, innenfor eldreomsorg , barnevern, fengsel og altså psykisk helsevern.

– De nye retningslinjene fokuserer på diagnosen psykose, det vil blant annet si mennesker som lider av schizofreni. Men vi vet også at musikkterapi har veldig god effekt på mennesker med andre pyskiske lidelser, som for eksempel depresjon, sier Stige.

Improvisasjon eller band
I forhold til psykoser snakker man om positive og negative symptom. Positive symptom er problemer som kommer i tillegg til de problemene vi vanligvis kan stri med – for eksempel at pasientene hører stemmer i hodet. De negative symptomene er funksjoner som faller bort. Det er her musikkterapi har vist seg å ha god virkning.

– Det som faller bort hos mennesker med en psykoselidelse, er for eksempel kontakten med egne følelser, lysten til å bidra aktivt, til å ha relasjoner til andre og til å være i et samspill med andre. Det viser seg at mange pasienter som ikke har lyst til å ta aktiv del i så mye annet, ønsker å være med på musikkterapi, sier Stige.

Behandlingen kan skje både ved å lytte til musikk, men ikke minst gjennom aktiv deltakelse.

– Det kan være så enkelt som grunnleggende improvisasjon, der man ikke trenger å kunne spille et instrument i tradisjonell forstand, men det kan også være å lære å spille et instrument eller være med i et band. På den måten får man være med på å handle, delta og skape, og det kan gi retning i hverdagen, sier Stige.

Behov for flere?
Musikkterapi-forskere mener at musikalitet er medfødt, og noe som kjennetegner mennesket som art.

– I hjernen er det en svært direkte kobling mellom persepsjon av lyd og det området der følelser blir bearbeidet. Musikk er potent, og har en sterk kobling til følelser, sier Stige.

Fra 2010 ble musikkterapeututdanningen ved UiB et integrert masterprogram. Stige tror de nye retningslinjene kan føre til behov for flere musikkterapeuter.

– Det vil bli behov for flere i helsevesenet. I vårt område har for eksempel Bjørgvin distriktspsykiatriske senter hatt musikkterapeut, mens andre senter etter det vi vet nå er i ferd med å lyse ut stilling, sier Stige.

Han er opptatt av at forskningsmiljøet må følge opp.

– Til nå har vi dokumentert effekten av musikkterapi, og vi har undersøkt brukererfaringer- og perspektiv. Men det trengs også implementeringsforskning. Vi må være aktive i forhold til å skaffe midler, sier Stige.

Musikkterapistudentene får jobb etter endt studie i dag, men professor Brynjulf Stige tror det vil være behov for flere musikkterapeuter etter at Helsedirektoratet nå anbefaler musikkterapi. Disse studentene er nettopp ferdig med det andre studieåret. Gerd Karine Lunde på tamburin, Else Marie Hansen på gitar, Marianne Høgalmen på slagverk, Svein Gustav Hoff (delvis skjult) på gitar og Synne Røli på piano. Førsteamanuensis Viggo Krüger underviser. Arkivfoto: Hilde Kristin Strand

 

 

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed