Mener båndet mellom rektor og direktør er for tett

Publisert:19. juni 2013Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

Flere styremedlemmer mener at det er et problem at rektor og universitetsdirektør er så enige. – Når det er underforstått at rektor har gitt sin tilslutning på forhånd, blir det vanskeligere for styret å gå imot saken, sier Peter Haugan.

Siden 2009 har universitetsstyret behandlet 332 saker. Bare 22 av disse har et vedtak der to forslag er blitt satt opp mot hverandre.

– Jeg mener det er positivt at man er såpass enig som man er. Det betyr at man ikke har gått inn med fastlåste standpunkt, men at man har diskutert seg frem til noe man kan samle seg om, sier Peter Haugan.

Han har sittet i styret i fire år som representant for gruppe A, med unntak av et års permisjon, og går fra høsten løs på sin siste periode.

– Vanskelig å gå imot
Men Haugan er ikke positiv til all enigheten.

– Er det rektor eller universitetsdirektøren som bestemmer?

– Rektor og direktør har nok snakket sammen på forhånd. I prinsippet kan universitetsdirektøren legge frem noe rektor ikke er enig i. Jeg tror ikke det har skjedd, sier Haugan.

– Kanskje hadde det vært bra med et par slike saker, legger han til.

– Hvorfor hadde det vært bra?

– Når det er underforstått at rektor har gitt sin tilslutning på forhånd er det vanskeligere for styret å gå imot saken. Vi har likevel gjort det, men det at disse to er enige legger et visst press på styret, sier Haugan.

Rektor, styreleder og sterk personlighet
Han får støtte fra Johan Fredrik Odfjell. Han har sittet i styret som ekstern representant i fire år, og også han går løs på en ny periode fra høsten.

– Når man har en situasjon som den vi har, med kombinasjonen rektor, styreleder og en sterk personlighet, kan det lett føre til at kollegiets rolle blir redusert i forhold til det som er optimalt. Det blir neppe lagt frem saker uten at rektor og styreleder har satt sitt stempel på dem, og det er en betydelig svakhet, sier Odfjell.

– Styreleder skal normalt ikke være noe annet enn en møteleder, og må ha et element av distanse til administrasjonen, sier Odfjell, men understreker at det er naturlig at styreleder har tettere kontakt med administrasjonen enn hva de andre styremedlemmene har.

Men også han mener at det er positivt at styret i mange saker er enige. Det begrunner han med at det bak enkeltsaker- og vedtak kan ligge en debatt og en diskusjon med avvikende synspunkt i forhold til dem ledelsen har.

– Som styremedlem må man skille mellom de sakene der det er helt avgjørende for en å få en annen beslutning og en annen kurs, og de sakene der man skulle ønske at det skjedde.

– Handler det litt om å gi og ta?

– Ja, det kan du godt si. Det handler om hvordan man bruker både energi og tabbekvoten sin. Man må bestemme seg for hvilke saker som er så viktige at man vil stemme mot forslaget til vedtak.

Har returnert saker
– Jeg tror rektor og direktør i fellesskap styrer mye, sier Magne Seierslund.

Han har representert studentene siden august i fjor, og skal nå tilbake til den vanlige studenttilværelsen.

Seierslund mener ikke at enigheten er et problem.

– Det er ikke et mål i seg selv at alle beslutninger skal være enstemmige. Men det har mye å si hvordan man har kommet til enighet. Jeg oppfatter at styremedlemmene ikke er redde for å markere et annet syn, og vi har vedtak der andre forslag blir inkorporert, sier Seierslund.

Også Odfjell er opptatt av hva som ligger i forkant av vedtaket. Han sier at styret har sendt tilbake flere saker de ikke har vært fornøyd med.

– For eksempel Sevu-saken?

– Den er et eksempel, og strategiprosessen hadde flere runder, sier Odfjell, og viser til universitetets strategiske plan for 2011-15 som ble sendt i retur flere ganger før styret konkluderte.

– Disse to sakene er eksempler på at deler at styret, inkludert meg selv, ikke var fornøyd med konklusjonen, men at vi til en viss grad klarte å snu saken i den retningen vi ønsket – gitt blant annet det nære forholdet mellom administrasjonen og rektor, sier Odfjell.

Høy puls
Både Odfjell, Haugan og Seierslund har ytret seg i mange saker i universitetsstyret. Men det er ikke alle representantene som sier like mye.

– Det første året var på mange måter et læreår. Men jeg har ikke så høy puls når jeg tar ordet nå. Det er jo slik at vitenskapelig ansatte har en viss status, det er kanskje andre grupper som synes det er vanskeligere å ta ordet, sier Haugan.

– Å ta ordet er ikke skumlere enn man gjør det til, sier Seierslund, men innrømmer at han hadde nokså høy puls da han ba om ordet i det aller første universitetsstyret han var med i.

– Jeg tror det er større sjanse for å bli høvlet ned i et politisk fora enn i universitetsstyret. Universitetsstyret har mye makt – og det er spennende å være med der.

 

 

 

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed