Homoarkiv havner på UB

Publisert:12. juni 2013Oppdatert:16. oktober 2013, 10:41

Kim Friele har et stort arkiv med materiale fra homobevegelsen. Denne uken undertegnet hun en avtale som sier at det skeive arkivet som skal opprettes ved UiB skal få materialet.

– Det er veldig viktig at minoriteter sin kamp for retter og plikter blir en del av historien, sier Karen Christine «Kim» Friele.

– Og det er viktig at minoriteter griper fatt i sin egen historie og ikke overlater til andre å føre ordet for oss.

78-åringen har arbeidet for homofiles rettigheter i mange, mange år. Fra 1966 var hun leder for Det norske forbundet av 1948 (DNF-48), og fra 1971-1989 generalsekretær. Gjennom alle disse årene har hun tatt vare på materiale fra organisasjonen.

– Arkivet går helt tilbake til 1952. Her er det styreprotokoller, årsmeldinger, materiale fra konferanser, det er informasjonsmateriell, pressearkiv, her er pamfletter, elevoppgaver og hovedoppgaver. Det er også en stor del som handler om homofili og kirken, sier Friele.

Viser hva kirken og psykiatrien sa
Nå skal arkivet flyttes. Denne uken var Friele ved UiB for å undertegne en avtale om at det skeive arkivet, som førstebibliotekar Tone Hellesund arbeider med, skal få overta materialet som i dag befinner seg delvis hjemme hos Friele på Geilo og delvis på hytten hennes på fjellet. Selve arkivmaterialet skal etter planen flyttes i september.

– Jeg er født i denne byen, og det føltes naturlig at arkivet skal være her. Det har vært snakk om at både riksarkivet og statsarkivet ville ha det, men det har ikke vært seriøse planer før Universitetet i Bergen ved Tone Hellesund henvendte seg til meg, sier Friele.

Hun sier at arkivmaterialet viser organisasjonens utvikling, og det viser hvordan man jobbet og hva man jobbet med.

– Det sier blant annet noe om hvorfor det tok så lang tid mellom hver seier og hva som var argumentene til kirken, psykiatrien og stortinget, sier Friele.

En del av arkivet har ikke vært offentlig kjent før. Det er forfatteren Gerd Brantenberg som har skrevet historien om Lesbisk Bevegelse, som ble opprettet i 1975. Forfatteren har selv forklart at foreningen ble opprettet fordi de lesbiske kvinnene i kvinnebevegelsen ble undertrykt som homofile og i homobevegelsen ble de undertrykt som kvinner.

– En utrolig gave
– Dette er en utrolig gave, sier Tone Hellesund.

– Frieles arkiv er helt unikt, hun har samlet materiale i femti år.

– Et slikt arkiv er viktig. UiB har god kompetanse for å utvikle og forvalte et slikt arkiv, og Kim Friele ønsker å gi sitt private arkiv til vårt universitetsarkiv, svarer rektor Sigmund Grønmo på spørsmål om hvorfor et slikt arkiv bør ligge ved UiB.

Grønmo sier at et skeivt arkiv bør opprettes for å ta vare på verdifullt kildemateriale og legge til rette forbedre kunnskap om den viktige kampen for homofile og lesbiskes rettigheter.

– Her vil det være viktig kildemateriale for historikere og andre forskere, for medier og for allmennheten.

– Hva betyr det å få tilgang til det Friele har samlet gjennom femti år?

– Det betyr at vi kan ta godt vare på og legge til rette for bruk av et svært omfattende materiale om kampen for og utviklingen av rettigheter for homofile og lesbiske i hele etterkrigstiden. Friele har vært en sterk og uredd foregangsperson i denne sammenhengen, og vi er svært takknemlige for at hun ønsker å gi dette verdifulle arkivet til UiB, sier Grønmo.

Arkivet vil i første omgang ikke være et besøkssenter. Men digitalisering vil bli viktig, og Hellesund sier at målet er å ha nettsider oppe til høsten.

Makulerte brev
Hellesund sier at arkivet skal være en brei kulturhistorie om skeive liv. Hun håper blant annet å få med private brev og dagbøker. Noen har allerede tatt kontakt.

– Jeg håper at noen har brevsamlinger vi kan få, enten egne eller fra slektninger. Men hemmelighold og beskyttelse har vært en viktig ingrediens i den skeive historien. Mye slikt materiale er ødelagt – enten med hensikt eller fordi man ikke tenkte på at dette kunne være viktig, sier Hellesund.

Kim Friele har bevisst makulert private brev. Som en av de første åpne lesbiske i Norge, og som generalsekretær i DNF-48 mottok hun mange brev. Hun svarte på dem – så makulerte hun dem.

– I ettertid kan man si at det var dumt. Men jeg var opptatt av å forvalte anonymiteten. Det var heller ikke så enkelt å sladde den gangen, sier Friele.

Hun forteller at hun gjennom brevene fikk vite om mange skjebner.

– Det var gifte med og uten barn, som lurte på om de skulle skille seg. Det var ungdom som trengte kontakt.

Vil samle skeive historier
Arkivet har så langt fått 100 000 kroner fra Fritt ord og 200 000 fra Bergen universitetsfond. Flere søknader, blant annet til kulturrådet, er skrevet. Et av prosjektene Hellesund ønsker penger til, er til å intervjue noen av dem som er skeive. Hun ønsker å få flest mulig historier med, men ser for seg at hun må begynne med de eldste.

– De må være raske. Vi lever ikke evig vi heller, sier Friele med et smil.

Hun tror Hellesund kan lykkes i å få fatt i noe privat materiale.

– Men det er viktig å tenke på at min generasjon levde hele livet i skjul.

Hellesund er også med i en forskergruppe som ser på lesbiske, homofile og bifiles levekår i Norge. Prosjektet gjennomføres på oppdrag av Barne,- ungdoms,- og familiedirektoratet. En del av prosjektet er skeive historier, der de som vil kan sende inn sin egen historie.

– Vi ønsker å dokumentere mest mulig, sier Hellesund.

Rektor Sigmund Grønmo lover å sørge for at arkivet blir godt forvaltet og godt tilrettelagt for forskning og andre formål.

– UiB vil bidra med så vel økonomiske ressurser som kompetanse og kapasitet for dette, og vi skal legge til rette for en best mulig samlet finansiering av det videre arbeidet med arkivet.

Kim Friele undertegnet avtalen om at UiB skal overta hennes organisasjonsarkiv. Rektor Sigmund Grønmo til venstre og bibliotekdirektør Ole Gunnar Evensen til høyre. Alle foto: Ingvild Festervoll Melien

– Lite solidarisk kvinnebevegelse
I 1972 ble loven som kriminaliserte homoseksualitet mellom menn strøket fra straffeloven, og i 1978 ble homofili strøket som psykiatrisk diagnose. Men dette skjedde ikke uten kamp.

– Vi lærte nok mye av kvinnekampen på 1970-tallet. Men de hadde en fordel: De var jo ikke anonyme og skjulte ikke at de var kvinner, sier Friele.

Hun sier at kvinnebevegelsen ikke var særlig solidariske med lesbiske kvinner før godt utpå 1970-tallet.

– De var redde, for vi så jo ut som andre kvinner. Det var mange som mente at vi ikke skulle få gå i samme 8. marstog, for da kunne de som så toget tro at alle som gikk der var lesbiske. Men det gikk seg til. Og jeg tror kvinneaktivistene lærte noe av oss også: Om mangfold og ulikhet, og ulikhetens likeverd, sier Friele.

Hun sier at mange ikke vet at da det ble dannet en ring rundt Stortinget i kampen for selvbestemt abort på 1970-tallet, var det svært mange lesbiske kvinner som stod i den ringen.

– Skammens historie
I dag er mange homofile åpne. Men Friele tror fremdeles det for noen kan være vanskelig å være åpen om legningen sin.

– Historien om homobevegelsen er en skammens historie. Selv om mange i dag har fått det kolossalt mye bedre enn min generasjon hadde det, kan det fremdeles være en sosial skam knyttet til å være homofil. Selv om det er regulert av lover, er nok mange redde for hva for eksempel arbeidsgiver vil si, tror Friele.

Selv har hun aldri skammet seg over at hun blir forelsket i jenter.

– Men jeg tror at for mange er det akkurat like vanskelig å si ja til seg selv i dag som det var for femti år siden. Det handler om hvor du bor, om foreldrene dine sitt livssyn, om læreren din, om hvilken omgangskrets du har, sier Friele.

Hun har i mange år hatt konfirmantundervisning gjennom Human-Etisk forbund, og hun har reist rundt til skoler i hele landet.

– Det har ikke hendt en eneste gang at jeg ikke har blitt oppsøkt av noen på hotellet, sier Friele.

 

På Høyden gjør oppmerksom på at Tone Hellesund er søster til Dag Hellesund, ansvarlig redaktør i På Høyden. Dag Hellesund har derfor ikke vært delaktig i redaksjonelle vurderinger knyttet til denne saken.

 

 

 

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed