Opp fra dypet

Publisert:2. mai 2013Oppdatert:2. mai 2013, 09:03

Mer innflytelse, bedre søknader og kunnskap nok til å kunne løse de store, marine spørsmålene. Dette er planen til initiativtakerne bak Hjortsenteret. I kikkerten har de en SFF-søknad.

 

– Havforskningsmiljøet i Bergen blir lagt merke til internasjonalt. Hvis vi står sammen kan vi også få mer gjennomslag, sier Øyvind Fiksen (midten). Sammen med Geir Huse (t.v) og Christian Jørgensen (t.h) oppretter han Hjortsenteret for marin økosystemdynamikk.

– Vi er et nerdeinitiativ. Vi ønsker å etablere et samarbeidsforum som kan styrke miljøet sammenlagt, sier Christian Jørgensen. Han er forsker ved Uni Research og en av initiativtakerne til Hjortsenteret.

Sammen med Øyvind Fiksen fra UiB og Geir Huse fra Havforskningsinstituttet vil han vise fram Bergensmiljøet som et fyrtårn innen marin forskning.

Planen til Fiksen, Huse og Jørgensen er at et senter med utspring i Havforskningsinstituttet, Nansensenteret, Uni Research og UiB skal bli internasjonalt ledende på marin økosystemdynamikk ved integrert bruk av numerisk modellering, havobservasjon og eksperimentelle marine studier.

En ren glede
– Utfordringene vi står overfor er komplekse, sier Geir Huse.

Verdens befolkning vokser, og å kunne spise mat fra havet vil i framtida være avgjørende for at vi skal få nok å spise. Men havet er ikke bare et sted vi driver fiske og havbruk. Kystkulturen er en viktig del av den norske kulturhistorien. Allmennhetens tilgang til holmer og skjær er unik. Nærheten til sjø og vind er høyt skattet blant alle som liker å seile, fiske, surfe, bade og padle.

– Havet og fjordene er også viktig for turismen, og som et sted for rekreasjon. Mange har for eksempel glede av å dykke, og ønsker at havet skal fortsette å være rent og friskt samtidig som vi må høste fra det og bruke det til matproduksjon, sier Geir Huse.

Lang forskningstradisjon
– Det er et stort behov for å se sammenhenger og skjønne at vi er en del av et større system. Vi har alt å vinne på å samle miljøet rundt et felles mål om å forstå miljø- og ressursendringer i havet og langs kysten, sier Christian Jørgensen.

De har valgt å kalle opp senteret etter Johan Hjort, fiskeribiolog, vitenskapsmann og Havforskningsinstituttets første direktør. Han forsket blant annet på samspillet mellom fiskerinæring og hvalfangst, og er mest kjent innen fiskeriforskningen i dag for sine studier av årsklassevariasjonen i de store fiskebestandene. Han ledet også tokt som Michael Sars-ekspedisjonen i 1910. Dette var et tokt som kartla oseanografien i Nord-Atlanteren.

– Virksomheten Johan Hjort bygde opp har vært sentral for forskningen på havforvaltning og de marine økosystemene, og preger fortsatt mye av forskningsprofilen i Bergen, sier Øyvind Fiksen.

– Han var også opptatt av at fiskebestandene er en sum av individer som trenger visse forutsetninger for å overleve. Vi har en lang forskningstradisjon på fiskebiologi sett i et økologisk perspektiv, sier Jørgensen.

Mer penger på vei
I ønsket om å skape et marint kraftsentrum er initiativtakerne bak Hjortsenteret på linje med regjeringen. I Forskningsmeldingen blir forskning på havnæring, sjømatnæring og kystforvaltning trukket fram som områder med stor betydning. Samtidig som næringene oppfordres til å styrke sin egen forskningsinnsats, sier regjeringen av den offentlig finansierte marine forskningen skal styrkes.

I løpet av våren vil regjeringen også fremme en egen sjømatmelding.

Dag Rune Olsen har tidligere påpekt at både forskningsstrategien HAV21 og EU-plattformen JPI-Oceans kan bringe penger til marin forskning i Bergen.

– Vi må utløse potensialet som finnes og sette oss på kartet. Samlet sett har Bergen de kompetanseelementene som skal til for å svare på de feltene som adresseres i HAV21. Vi er jo definitivt størst på marin forskning, sa Dag Rune Olsen til På Høyden i november i fjor, da Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet holdt et miniseminar om den marine satsningen ved UiB. 

Vil drive Fremragende Forskning
– Vi venter fortsatt på utlysninger fra HAV21, sier Øyvind Fiksen, og framhever at et tettere samarbeid mellom de bergenske havforskerne gjerne vil gjøre søknadene bedre.

– Det er viktig at hele miljøet i Bergen er med. Vi ser for oss at vi kan møtes, duellere og sammenligne perspektiver. Det er godt å bli utfordret av de andre. Da kan man bedre overkomme begrensningene i hvordan en selv tenker, sier Christian Jørgensen.

De er klare på at et samarbeid om marin økosystemdynamikk sikter seg inn mot å bli et Senter for Fremragende Forskning (SFF).

– Ut fra Hjortsenteret for marin økosystemdynamikk kan det gjerne gå flere SFF-søknader. De ulike miljøene er komplementære og beriker hverandre, sier Øyvind Fiksen.

– Det kan være en lang vei dit, men vi vil gjerne posisjonere oss og bli synlige, sier Christian Jørgensen.

-Johan Hjort var banebrytende for fiskeriforskningen, men mange av spørsmålene han reiste er fortsatt ubesvarte. De er også høyst aktuelle og viktige for kystnasjonen Norge. Vi må samarbeide bedre for å finne svarene, sier Geir Huse.

 

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed