Hjerteflimmer er arvelig

Publisert:6. mai 2013Oppdatert:6. mai 2013, 15:16

Dersom foreldrene dine har atrieflimmer, er faren for at du også får det større enn for andre. En ny studie viser at sykdommen er arvelig.

Resultatet Nina Øyen og hennes medforfattere kom frem til, var allerede vist i mindre studier. Men det er første gangen hele fire millioner individer har vært med i en undersøkelse om atrieflimmer. Foto: Hilde Kristin Strand

Atrieflimmer, ofte kalt hjerteflimmer, er den vanligste rytmeforstyrrelsen både i Norge og resten av verden. Flimmeret kan være årsaken til såkalt hjertebank eller uregelmessige hjerteslag. Det som skjer, er at det er et elektrisk kaos i forkammerne i hjertet, og impulsene blir ledet over til hjertekammerne med ujevn frekvens. Dette gjør at forkammerne slår veldig raskt og at hjertekammerne slår uregelmessig.

Hva som gjør at noen mennesker får det som kalles isolert atrieflimmer, vet ikke forskerne.

– Det har vært spekulert i om hard fysisk aktivitet, for eksempel maraton, kan utløse atrieflimmer. På samme måte tror man at stort alkoholinntak kan utløse det, sier Nina Øyen.

Hun er professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin.

Finner ut hvem som er i familie
Men det forskerne nå vet, er at sårbarhet for isolert atrieflimmer kan være arvelig. En ny studie som Øyen har gjennomført blant annet sammen med Mads Melby, professor og sektordirektør i Statens Serum Institutt i Danmark, viser at dersom en av foreldrene har isolert atrieflimmer, er risikoen 3,5 gang større for at barna deres også får det. Risikoen er betydelig høyere, hele fem til åtte ganger, i aldersgruppen 30-40 år dersom familiemedlemmer også har fått påvist isolert atrieflimmer i 30-40-årsalderen.

– I Danmark kan man identifisere foreldrene til hvert enkelt individ, og slik også identifisere blant annet søsken, besteforeldre, tanter og onkler og søskenbarn, sier Øyen.

Forskerne tok utgangspunkt i alle dansker som ble født mellom 1950 og 2008 – om lag fire millioner individer.

– Familiær opphopning av atrieflimmer beregnes ved at risiko for atrieflimmer gitt en slektning med atrieflimmer sammenlignes med risiko for atrieflimmer gitt at slektningen ikke har atrieflimmer. Resultatet ble at de som har foreldre med atrieflimmer har større risiko for å få denne sykdommen, forteller Øyen.

Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of American College of Cardiology.

Kan komme som en følge
Atrieflimmer kommer ofte som en følge av andre sykdommer, for eksempel klaffefeil, hjerteinfarkt, hjertesvikt, slag, høyt blodtrykk eller diabetes. Forskerne ønsket ikke å se på denne gruppen, men bare på de individene som får atrieflimmer, til synelatende uten grunn. Da kalles sykdommen isolert atrieflimmer.

– Vi ser at det er mange flere menn enn kvinner som får arterieflimmer, sier Øyen.

– Kan vurdere screening

Danmark har en nasjonal biobank. Biologiske prøver kan blant annet benyttes til genetiske studier dersom man påviser familiær opphopning av en sykdom.

– Jeg tror ikke det er behov for at alle som har noen i familien med atrieflimmer blir med i et screeningprogram, men at man kan vurdere det i familier med mange tilfeller, sier Øyen.

To av medforfatterne på artikkelen gjør i dag videre genetiske undersøkelser i familier med mange tilfeller av isolert atrieflimmer blant unge. Dette skjer ved København universitet og Rigshospitalet i Danmark.

Undersøkelsen er gjennomført på dansker, men Øyen sier at hun vil tro at den er helt gyldig for nordmenn også.

– Vi er ganske like.

Alle vil til Danmark
Den nasjonale biobanken i Danmark er mye brukt av også internasjonale forskere.

– Den gir danskene et fortrinn. Det er et mekka, sier Øyen.

Hun forteller smilende at danskene er mye forsket på – forskere fra hele verden reiser til Danmark for å gjøre undersøkelser.

– Mange av de samme dataene har vi i Norge også. Men i Danmark har forskerne fått større tillit når det gjelder å hente ut data til forskning. Vi har et større byråkrati i Norge, og det tar forholdsmessig lang tid for å få ut data. Når vi har fått de dataene vi trenger, er det gjerne noen i Danmark som allerede har gjennomført studien, sier Øyen.

 

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed