Minneord for Ole Anton Sæther

Publisert:18. januar 2013Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

Professor emeritus Ole Anton Sæther er død. Sæther vil bli savnet ved Universitetsmuseet og av venner og kolleger i mange land.

Meldingen om at professor emeritus Ole A. Sæther døde den 8. januar kom ikke svært overraskende på oss som kjente til hans kamp mot kreften. Men da han sist høst, etter en tids sykefravær med gjentatte cellekurer, kom tilbake til sitt mikroskop og sine utallige mikroskopiske preparater ved sin pensjonistarbeidsplass i Realfagbygget, hadde han et uttrykt håp om å kunne dyrke sin profesjonelle pasjon uten professorale plikter i enda noen år. Dessverre gikk det ikke som han hadde håpt.

Sæther var født i Kristiansand i 1936. Etter studier ved Universitetet i Oslo ble han tilsatt som vitenskapelig assistent ved Institutt for Limnologi der i 1961. Det var ved undersøkelsene av økologiske forhold i Østensjøvann at hans interesse ble tent for en økologisk viktig og artsrik insektgruppe i ferskvann. Familien Chironomidae, fjærmygg, skulle bli hans spesielle fasinasjon for resten av livet og det var særlig gjennom en kolossal produksjon av taksonomiske arbeider med beskrivelser av arter fra hele verden at han ble kjent i vitenskapelige miljøer som befatter seg med livet i ferskvann.

Etter å ha fullført graden cand.real. i 1963, var Sæther tilsatt som universitetslektor ved UiO fram til 1969. I denne perioden ble han etterhvert også gjesteforsker ved Freshwater Institute of the Fisheries Research Board i Winnipeg, Canada, som fra 1969 tilsatte han i full stilling som forsker, med ansvar for studier av bunndyr og organisk forurensing av ferskvannsressurser.

Under årene i Canada hadde han en stor produksjon av vitenskapelige publikasjoner og det var i denne tiden Sæther også begynte å markere seg som utøver av «Willi-Hennig-skolens» fylogenetiske metoder. Disse var i basert på idéer om hvordan evolusjonært slektskap mellom arter kan rekonstrueres ved systematiske studier. Gjennom å identifisere unike fellestrekk hos gitte arter, det Hennig kalte synapomorfier, kan en lage hypoteser om artenes siste felles stamformer og avlede stamtrær for de ulike organismegruppene med tydelig bevisførsel. Slike stamtrær skulle danne grunnlaget for klassifikasjoner av artsmangfoldet, mente de som tilsluttet seg denne tenkningen og mente metoden er betydelig mer vitenskapelig enn den «intuitive synsingen» som lå til grunn for mange tradisjonelle klassifikasjoner.

Da Sæther i 1977 fikk stilling som professor ved Zoologisk Museum ved Universitetet i Bergen, var engasjerte debatter mellom ulike skoler i systematisk teori på et høydepunkt. Den nye professorens innførsel av såkalt kladistisk filosofi i pensumlitteraturen inspirerte studentene til bevisst tenkning om grunnlaget for klassifikasjoner og hvordan disse, på ulike vis, blant annet henger sammen med evolusjonsspørsmål og den historiske forståelsen av mangfoldet og vårt naturlige miljø.

Men Sæthers inngående kjennskap til fjærmyggarter, hvordan de kunne identifiseres og hvilke miljøtilstander de ulike artene syntes å foretrekke, introduserte også nye perspektiver og praktiske anvendelser. Endringer i artssammensetningen i tid og rom kan brukes i overvåkning av miljøtilstanden i ferskvann, og spesielt de siste årene har rekonstruksjon av klima og andre forhold basert på rester av fjærmygg i borkjerner nesten blitt til industri i miljøforskningen.

Sæther var en populær lærer i entomologi, ferskvannsøkologi og dyregeografi ved museets årlige feltkurs i Rosendal og Jylland. Hans uteksaminerte kandidater fra UiB finnes i ulike yrker, ikke bare i Norge, men også i våre naboland. Men Sæther hadde verden som virkeområde og han bragte også verden til Universitetet i Bergen gjennom sitt brede internasjonale kontaktnett. Han tok også til seg studenter fra andre verdensdeler, lenge før internasjonalisering ble et forskningsbyråkratisk moteord. Slik fikk han også, ved innsamlinger i eksotiske strøk, tilgang til nye greiner på fjærmyggenes stamtre. Gjennom årene har studenter fra Afrika, Latin-Amerika og Kina oppnådd sine akademiske grader ved UiB etter studier hos Ole Sæther.

Sæther var ansvarlig for beskrivelser og navnsetting av nærmere 400 nyoppdagede arter, - de fleste fjærmygg, men også andre insekter og midd. Hans totale vitenskapelige forfatterskap nærmer seg 250 arbeider publisert i tidsskrifter og bøker. Han var også medforfatter på elektroniske publikasjoner. Et søk på familien Chironomidae på nettstedet Fauna Europaea teller 1249 arter av fjærmygg i Europa og 545 i Norge. Ole Sæther hadde tall på slikt. Like til det siste beholdt han sin høye publiseringsrate og bekymret seg for det som ennå var ugjort av påbegynte arbeider. Men han kan hvile i fred. Ole A. Sæther har satt dype spor etter seg i den vitenskapelige litteraturen. De vil være synlige en evighet, i alle fall blant de av oss som har muligheter til se storhet i tilværelsen gjennom mikroskopets okularer.

Sæther vil bli savnet ved Universitetsmuseet og av venner og kolleger i mange land.

Her finnes Ole A. Sæthers publikasjoner.

 

 

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed