– Jeg følte meg rettsløs

Publisert:29. november 2012Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

Da Alexander Korablev etter lang tids mistrivsel sa opp stillingen sin ved Nansensenteret, skal han ha blitt fratatt arbeidspc-en sin og truet med politiet. Han og flere ansatte anklager grunnleggeren Ola M. Johannessen for uetisk praksis når det gjelder forfatterskap.

Oseanograf Alexander Korablev er utdannet i Russland. Han har doktorgraden sin fra Arctic and Antarctic Research Institute (AARI) i St. Petersburg. For fem år siden kom han til Norge fordi han fikk en fireårskontrakt som forsker ved Nansensenteret (NERSC). Etter det Alexander Korablev beskriver som langvarige, vanskelige samarbeidsforhold med senterets grunnlegger, Ola M. Johannessen, fikk han i september i fjor nok, og sa opp stillingen sin.

Ville fjerne medforfatter
– Jeg hadde skrevet en artikkel som sammenfattet oseanografiske observasjoner og som ga en analyse av den klimatiske prosessen i den nordlige Nord-Atlanteren og de nordiske hav i mer enn et århundre. Vi var fire medforfattere, inkludert min tidligere PhD-student, som hadde gjort mye av kalkuleringene for artikkelen. Han var også den jeg i hovedsak hadde drøftet resultatene med, sier Alexander Korablev til På Høyden.

At Ola M. Johannessen også skulle stå som medforfatter, var selvsagt. Slik var det bare, forteller Korablev.

– Plutselig ville ikke Johannessen at artikkelens skulle publiseres med fire forfattere. Bare han og jeg skulle stå på forfatterlista. Dermed ville artikkelen bli referert til som «Korablev and Johannessen», ikke «Korablev et al.» Ola hadde ikke bidratt med å skrive et eneste ord i denne artikkelen, hevder Korablev.

En liknende praksis blir bekreftet av flere kilder ved Nansensenteret. På Høyden kjenner til flere tilfeller der Johannessen har krevd å få stå som førsteforfatter, selv om hele artikkelen er skrevet av en annen, underordnet forsker. I noen tilfeller har han vist til at det var hans idé. Av frykt for konsekvensene det kan få for jobbene deres, tør ikke forskerne fremstå med navn.

Etikkekspert: – Utdøende praksis
Dag E. Helland er leder av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) og professor ved Molekylærbiologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Han understreker at han ikke kan trekke konklusjoner i saker han ikke har gått inn i. 

– Generelt kan jeg si at det å stå som medforfatter uten å ha bidratt vitenskapelig og akademisk, er i strid med Vancouver-reglene, sier Dag E. Helland til På Høyden.

– Det er like uetisk å ekskludere personer som har bidratt som å inkludere noen som ikke har bidratt.  De som blir krediterte skal ha gjort noe for å få fram resultater som blir presentert i artikkelen det gjelder.  På den annen side vil det alltid være noen som står på forfatterlista som har bidratt mer eller mindre. Vitenskapelig aktivitet og nivå kan ikke alltid måles i tid eller kilo, sier Helland.

Helland sier at tidligere var det vanlig at personer som skaffet finansiering til prosjektet, også ble kreditert som forfatter. Han mener dette er en utdøende praksis.

Ola M. Johannessen er oseanograf og grunnlegger av Nansensenteret. Foto: Hallgeir Vågenes/VG/NTB Scanpix

Truet med politiet
Korablev nektet å godta at medforfatternes navn ble fjernet. I et brev til ledelsen fortalte Korablev at han ikke kunne akseptere det han oppfattet som forsøk på forskningsjuks. Han skrev også at han ikke ville ta i mot flere beskyldninger og ubegrunnet kritikk fra sin gruppeleder, Ola M. Johannessen, og at han ville si opp stillingen sin ved Nansensenteret.

– Like etter kom Ola til meg. «Dette er slutten på forskerkarrieren din,» sa han. Hvis jeg ikke ga fra meg alt jeg hadde av data, ville han ringe politiet, hevder Korablev.

Fratatt arbeids-pc
Korablev hadde to måneders oppsigelsestid, og ønsket å ferdigstille arbeid fra fem år med ekspedisjoner og datainnsamling. Da han kom på kontoret neste dag, oppdaget han at noen hadde vært der. Flere PC-er og eksterne harddisker som lå på kontoret var borte. Tre personer fra ledelsen ventet på ham, ifølge Korablev.

– De sa: Vi må snakke med deg. De sa at dette var vanlig prosedyre. Deretter tok de pc-en jeg pleide å jobbe på hver dag.

Han ble lovet at all informasjon skulle forbli på pc-en, og at ingenting skulle slettes uten hans tillatelse.

– Etter å ha ventet på kontoret en hel dag fikk jeg datautstyret tilbake. Fullstendig tømt. Presentasjoner, programmer, artikkelutkast, bilder fra mange ekspedisjoner, vitenskapelig arbeid, rådata, alt var borte. De slettet arbeid jeg hadde jobbet med over flere år.

Privat informasjon borte
En kilde som arbeider ved Nansensenteret bekrefter overfor På Høyden at Johannessen fryktet Korablev ville stjele data fra senteret, og at han uttrykte at han ikke kunne stole på Korablev. 

– Senere har jeg tenkt at de faktisk også fikk tilgang til bankkontoen min, passord, bilder og annen privat informasjon. De kopierte også oseanografiske data som var lånt til meg av kollegaer i andre land. Dette hadde vi avtalt at ikke skulle publiseres, og var gitt til meg i fortrolighet. Jeg har nå mistet kontrollen over disse dataene, sier Korablev til På Høyden. 

– Stein Sandven ba også om å få den private pc-en min. Han sa det var nødvendig å lage en kopi. Da var det nok, hevder Korablev.

Den påfølgende helgen ble epostkontoen hans slettet.

– Dette hadde jeg fått løfte om at de ikke ville gjøre. Dette var den eneste epostkontoen jeg hadde, så jeg mistet både kontakter og annen epost som var viktig for meg. Jeg følte meg rettsløs, sier Alexander Korablev.

Han har vært arbeidsledig siden han sa opp stillingen ved Nansensenteret i september i 2011.

– Det var veldig ubehagelig å arbeide med Ola M. Johannessen som gruppeleder. Det er ille at de bruker Nansens navn på virksomheten, sier Korablev.

– Arbeidsgiver kan ikke ta seg til rette
Marco Lilli er advokat med arbeidsrett som spesialfelt, og partner i advokatfirmaet Kluge.

Han har ikke arbeidet med denne saken spesielt, men sier til På Høyden at de generelle retningslinjene er at arbeidsgiver ikke har anledning til å gå gjennom eller slette arbeidstakers epostkonto uten foregående avtale. 

– Arbeidsgiver har i utgangspunktet ikke tilgang til ansattes epostkonto. Når man slutter i jobben har man rett til å gå gjennom innholdet på epostkontoen i samarbeid med arbeidsgiver for å skille ut innhold av privat karakter, sier Marco Lilli.

Det betyr at innhold som er privat kan beholdes av arbeidstaker. Det som er arbeidsrelatert kan arbeidsgiver beholde.

– Arbeidstager har rett til å være til stede ved gjennomgang av e-postkontoen og kan ha med seg en tillitsvalgt eller en annen person. At arbeidsgiver tar seg til rette er i strid med regelverket, sier Marco Lilli.

Intern personalsak
Stein Sandven var direktør da Korablev sluttet i 2011.

– Hvordan vil du karakterisere samarbeidet med Korablev?

– Dette har jeg ikke kommentarer til. Dette er en intern personalsak jeg ikke kjenner så godt, og heller ikke vil uttale meg om, sier Sandven til På Høyden.

Sandven hevder videre at Korablev samtykket i kopieringen og var til stede da den ble gjennomført.

– Privat innhold ble ikke kopiert over til våre servere. Det er også helt feil at han ble truet med oppringing til politiet.

– Data og programvare som tilhørte Nansensenteret lå på PC-er som Korablev disponerte. For å sikre at dette ble kopiert over på våre servere før Korablev sluttet, kontaktet vi advokat og fikk satt opp en prosedyre for hvordan dette skulle gjøres, sier Sandven. 

– Hva er de generelle retningslinjene for innlevering av datautstyr når en ansatt slutter i stillingen sin?

– Hvis de jobber med data som arbeider med Nansen-senteret er det jo helt vanlig at det blir innlevert. De jobber med data som tilhører oss. Det er vanlig at de må levere det inn når de slutter, sier Sandven.

Uklar ledelse
Det har etter det På Høyden kjenner til ikke vært noen fungerende fagforening på senteret. En av de ansatte i ledergruppen skal ha vært de ansattes representant i styret i en årrekke, uten at han har vært på valg.

Kilder som fortsatt arbeider ved Nansensenteret beskriver en forskningshverdag preget av sterk kontroll fra Johannessen. En annen forsker forteller at det ikke er rom for diskusjoner og uenighet, selv ikke diskusjoner av faglig karakter. Ansatte er også misfornøyde med at senterets ledelse er uklar, og at avgjørelser tas i det skjulte.

Nansensenteret har kontorer på Marineholmen i Bergen. Foto: Ida Bergstrøm

Dukkelise og bilvask
En rekke kilder beskriver Ola M. Johannessen som en karismatisk leder som er svært engasjert i virksomheten. Men flere forteller også at han kan han være lite løsningsorientert og svært urimelig dersom han møter motstand. Tidligere og nåværende ansatte forteller at Johannessen kan innta en svært røff og ubehagelig tone overfor sine kollegaer, med både høy kjefting og utskjelling. Han skal også ha omtalt en av de yngre, kvinnelige direktørene som «Dukkelise». En annen ansatt ble omtalt med tilnavnet «primadonnaen».

Johannessen har også brukt ansatte ved Nansensenteret til å vaske bilen han bruker til daglig, noe som har vakt reaksjoner blant nyansatte ved senteret. Denne praksisen skal ha blitt stoppet mens Peter M. Haugan var direktør. Bilen er ifølge Johannessen eid av Nansensenteret. 

Dette er helt feil
– Flere kilder beskriver Johannessen som en person med svært mye uformell makt på Nansensenteret, og en kollega som eksploderer i sinne overfor sine ansatte. Han skal også operere med til dels nedsettende kallenavn på sine kollegaer. Som administrerende direktør har du et lederansvar både for Johannessen og for de andre ansatte. Er Ola M. Johannesens oppførsel akseptabel væremåte på en moderne arbeidsplass?

– Dette er helt feil. Her har du fått feil opplysninger, sier Stein Sandven.

– Jeg har snakket med flere uavhengige kilder. Er dette akseptabel væremåte på en moderne arbeidsplass?

– Nå må du gi deg. Jeg kan ikke snakke for Johannessen, dette må du høre med han om.

Ønsker ikke å svare
Ola M. Johannessen ønsker ikke å svare direkte til På Høyden, men viser til Stein Sandven for alle uttalelser.

– Påstanden om at Johannessen ønsker å være førsteforfatter på alle artikler som produseres på NERSC er helt feil. I publikasjonslisten til Ola for de siste ti år er han medforfatter på 36 publikasjoner og førsteforfatter på ti av dem. Johannessen har publisert en artikkel sammen med Korablev i den perioden han har vært på Nansensenteret. Denne artikkelen ble skrevet i sin helhet av Johannessen, derfor er han førsteforfatter. Korablev gjorde databehandlingen og er andreforfatter. Det var også andre medforfattere. Korablev har også vært medforfatter på to andre artikler med andre medforfattere fra Nansensenteret, skriver Sandven i en epost.

Nansensenteret er en viktig del av klimaforskningsmiljøet i Bergen, men har vært preget av uro det siste året. Peter Mosby Haugan overtok jobben som administrerende direktør i begynnelsen av året, men opplevde fort at gründeren Ola M. Johannessen ikke hadde trådt like mye tilbake som han hadde lovet. Haugan sluttet i august. 

Letingen etter ny direktør har ikke ført frem, og 29. november trakk styreleder Einar Svendsen seg. Han viste blant annet til at "grunnleggende mellommenneskelige forhold til tidligere ledelse ikke fungerer."

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed