Ville du spist selvlysende sushi?

Publisert:29. oktober 2012Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

Ved å servere sushi som lyser i mørket og pikekyss av smog vil Catherine Kramer og Zack Denfeld få oss til å tenke nytt om hva og hvordan vi spiser.

– Vi trenger en ny måte å tenke mat på. Og en ny måte å spise på, sier kunstner Zack Denfeld. Sammen med norske Catherine Kramer startet han forskningsgruppen The Center for Genomic Gastronomy i 2010.

Sammen har de brukt de siste årene på å tilberede, spise og servere mat av uventede ingredienser. Fredag var paret i Bergen og holdt foredrag på Senter for vitskapsteori (SVT).

 – Håpet vårt er å skape ideer som hjelper folk til å tenke nytt omkring mat, og om matens framtid. Vi ønsker at folk skal bli mer kritiske til hele systemet som deres egen spising inngår i, sier Zack Denfeld.

Selvlysende sushi
I Europa er Norge det eneste landet som krever dokumentasjon på at GM-organismene er biologisk bærekraftige og samfunnsnyttige. Men verden over blir genetisk modifisert mat, altså mat der arvestoffene har blitt endret, blir spist hver dag. Kornet i brødet har vært mer motstandsdyktig mot sykdom, søtsmaken i colaen kommer fra genmodifisert mais. Vanligvis er den genetiske endringen ikke synlig på maten vi spiser.

Catherine Kramer og Zack Denfeld ville gjøre noe med dette. Derfor lagde de sushi av en selvlysende fisk, kalt Glowing Sushi. Med tv-kjøkken-serien The Glowing Sushi Show ønsket de å skape debatt om moderne menneskers forhold til mat. Er det akseptabelt å putte et gen fra en manet inn i en fisk, slik at den lyser? Er det greit at fisken selges som kjæledyr? Er det da akseptabelt å spise den?

– Vi er ikke akademikere, vi er kunstnere. Det er mye satire i det vi gjør. Vi har et skjevt blikk på hele innovasjonsparadigmet, sier Catherine Kramer til På Høyden.

 

 Møkkete pikekyss
– Vi trenger at kritikere er i stand til å uttrykke seg med noe annet enn tekst, sier Zack Denfeld.

Derfor dro de rundt i Bangalore i India for å lage pikekyss på forurenset luft.

– Kunstneres oppgave er å gjøre det usynlige synlig. Under prosjektet kalt «Smog» dro vi dro rundt i Bangalore og laget marengs. Marengs består av 90 prosent luft, så det var en lur måte å fange luften på. Bangalore er en svært forurenset by, så vi ville lage marengstopper fra ulike deler av byen, som vi tilbød personer fra myndighetene å smake på. Noen takket nei. Vi påpekte at det umulig kan være farlig, ettersom mange mennesker lever og puster i denne luften hver eneste dag. Man kunne faktisk se bittesmå partikler i den marengsen som var laget i de mest forurensede delene, sier Zack Denfeld.

Mangfoldet forsvinner
Både Cat Kramer og Zack Denfeld mener det er trist og bekymringsverdig at det naturlige, biologiske mangfoldet blir mindre.

– Tidligere fantes auberginer i all slags størrelser og former. I India så auberginene ulike ut fra landsby til landsby. Vi vil bringe biologi og økologi tilbake til kjøkkenet, sier Cat Kramer.

– Vi blir flere spisere og færre bønder. Både dere som nordmenn og jeg som amerikaner har privilegiet av å være forskånet fra de direkte konsekvensene av dette. Bønder er de grunnleggende matprodusentene. Men kokker og alle som spiser er også ansvarlige. Og vi er alle spisere, og med på å bidra til denne seleksjonen, sier Zack Denfeld. 

Hva skjedde med lilla gulrøtter?
Kramer påpeker at utviklingen ikke kun er en moderne trend. Mennesker har krysset arter for å få fram mat med gitte egenskaper i lang tid.

– Da gulrøttene kom til Europa for over 1000 år siden kom de i flere farger. De var røde, gule og lilla. De smakte også litt ulikt, men den søte smaken ble mest populær. Dermed ble de krysset for å få fram en søt type. Det klarte bøndene, men de andre fargene forsvant også.

Foto: Center for Genomic Gastronomy og Ida Bergstrøm

 


På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed