– Vi har virkelige pasienter med virkelige lidelser

Publisert:28. september 2012Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

– Det blir fremstilt som om våre studenter ikke treffer virkelige pasienter, sier klinikkleder Helge Holgersen.

– Det er flott at pasienter med tvangslidelser får et tilbud, og det er flott at studenter kan få tilbud om assistentjobb der. Men for det første er det viktig å skille mellom assistentarbeid og studieplanfestet praksis, og for det andre er det ikke nødvendig å trekke ned noe annet for å fremheve sitt eget.

Det sier psykologiprofessor Geir Høstmark Nielsen. 

Han er leder for Psykologisk poliklinikk for voksne og eldre. Sammen med førsteamanuensis Helge Holgersen, som leder Psykologisk poliklinikk for barn og unge, og førsteamanuensis Dagfinn Winje, som leder Psykologisk poliklinikk for unge og voksne, reagerer han på det professor Gerd Kvale sa i På Høyden forrige uke. Kvale leder nå en klinikk for pasienter med tvangslidelser, der også studenter får jobbe som assistenter tidlig i studiet. Hun sa at hun mener det er viktig at studentene treffer pasienter ute i den virkelige verden – ikke bare de som kommer til en universitetsklinikk. Kvale sa også at klinikken gjør at studentene får se ekte mennesker tidlig.

– Ut fra det Kvale sier, ser det ut som om våre studenter ikke behandler virkelige pasienter med virkelige lidelser, sier Holgersen.

Internpraksis i tre semester
I sjette, sjuende og åttende semester har studentene på profesjonsstudiet internpraksis ved en av de tre poliklinikkene. Deretter har de ett semester ekstern praksis.

– De pasientene som kommer hit, har mange diagnoser. De blir henvist fra fastleger, skolehelsetjeneste, DPS, barnevernet og livskrisehjelpen på legevakten, sier Winje.

Noen av lidelsene psykologistudentene møter, er angst og depresjon, relasjonsforstyrrelser, adferdsforstyrrelser og emosjonelle vansker.

– Det er tre pasientgrupper studentene ikke får ha som klienter. Det er de med tyngre psykotiske lidelser, tung rusproblematikk og gjentakende suicidalitet. Men noen pasienter kan bli suicidale underveis i behandlingen, og da må studentene følge de prosedyrene de er opplært til, sier Høstmark Nielsen.

De tre klinikklederne understreker at selv om studentene har hatt teoriundervisning i flere år før de får ha pasienter alene,  møter de pasienter tidligere i studiet. Det skjer gjennom observasjonspraksis.

– I den nye studieplanen, som nå er iverksatt, blir det lagt opp til observasjonsprasksis allerede i første semester, sier Høstmark Nielsen.

Ekstrajobb ikke del av studiet
Klinikklederne sier at de selvsagt ikke har noe imot at studentene har ekstrajobb for eksempel på sykehjem eller psykiatriske institusjoner, og at de ser at de som har det, får nytte av det under studiet.

– Men det er noe universitetet ikke har noe med. At studentene har ekstraarbeid ved Kvales klinikk, er heller ikke en del av studiet. Den praksisen studenten får ved klinikkene på fakultetet, følger EuroPsy-standarden, sier Holgersen.

– Det er ikke udelt positivt for pasientene å møte helt ferske studenter. Det handler om det faglig-etiske, supplerer Winje.

Klinikklederne er opptatt av at både studentene og pasientene skal være komfortable. Når en pasient kommer til klinikken første gang, er det først et møte der veileder er med. Deretter overtar studenten.

– Etter at pasientene har gitt sitt samtykke, filmes behandlingen. Dette er til bruk i veiledningen av studenten, og opptakene slettes fortløpende etter hver veiledningstime. For studentene handler det om at de skal få forsvarlig opplæring og ikke få større oppgaver enn de mestrer, sier Høstmark Nielsen.

Tunnelfobi
Klinikklederne er opptatt av at studentene skal bli klare til å jobbe på  ulike felt. De sier at studentene må lære seg hvordan de gjør ulike typer undersøkelser, og de må også lære en del teknisk, som å skrive journaler.

– For å si det slik, de skal kunne reise til Kautokeino og jobbe med det innbyggerne sliter med der, sier Holgersen.

Han liker ikke at Kvale kaller bare noen pasienter «ekte».

– De som kommer hit lider. Diagnosen de har sier ingenting om hvor vondt de har det, sier Holgersen.

Høstmark Nielsen sier at poliklinikkene ble opprettet i 1972, og ordningen har vært en modell for andre psykologutdannelser. Tidligere i år fikk klinikkene Det psykologiske fakultets studiekvalitetspris.

– De første årene var tanken at studentene skulle få en forholdsvis avgrenset problematikk  å bryne seg på først. På den tiden så vi eksempelvis en del pasienter fra Fyllingsdalen som hadde tunnelfobi. Men slik er det ikke lenger. Nå har de aller fleste som kommer atskillig mer sammensatte lidelser, sier professoren.

Viser til Trondheim
– Jeg tror vi har et utmerket psykologistudium i Bergen, understreker professor Gerd Kvale.

Hun sier det er leit at de tre klinikklederne oppfatter at hun mener at pasientene der ikke er virkelige.

– Selvsagt er de virkelige, sier hun.

– Men jeg mener at det ligger et potensiale her. Studentene kan få en ekstra bonus dersom de får tidlig prasksis.

Kvale mener, i motsetning til de tre klinikklederne, at studentene kan behandle pasienter tidlig i studiet.

– Men dette må selvsagt skje under opplæring, understreker hun.

Kvale viser til Trondheim. Ved den såkalte OCD-skolen ved St. Olavs Hospital fikk studentene behandle pasienter med tvangslidelser etter å ha hatt ett semester med teori. De ti studentene behandlet til sammen 20 pasienter, og fikk underveis hjelp fra tre veiledere. Etter behandlingen, som skjedde etter ERP-metoden (eksponering med responsprevensjon), som betyr at de utsettes for det de er redd for, var det 17 av de 20 som ikke lenger fylte kriteriene for en OCD-diagnose. Dette er beskrevet i artikkelen  «The efficasy of teaching psycology students exposure and response prevention for obsessive-compulsive disorder”, der Bjarne Hansen er en av forfatterne. Han arbeider sammen med Kvale i OCD-teamet i Helse Bergen.

Ordningen er nå også videreført blant annet til behandling av alvorlig sosial angst.

– Dette viser at studenter vil kunne få opplæring under veiledning og være med i behandlingen. At vi kan gjøre det i Bergen er ikke noe nytt – de har jo allerede gjort det i Trondheim, sier Kvale.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed