Modig, hellig dårskap

Publisert:21. august 2012Oppdatert:22. august 2012, 14:42

KRONIKK: Hvorfor mener russere flest at Pussy Riot må straffes?


17. august ble Nadezjda Tolokonnikova, Maria Aljokhina og Ekaterina Samutsevitsj funnet skyldige i pøbelstreker og dømt til to års fengsel. Bakgrunnen var en punk-performance i Frelserkatedralen i Moskva 21. februar: “Jomfru Maria, jag bort Putin!”. Vestens fordømmelse har vært massiv, men ifølge en meningsmåling (Levada) fra juli mener bare fem prosent av russerne at de tre unge kvinnene burde frifinnes. Hvorfor mener russere flest at Pussy Riot må straffes?

Punk og politikk
Det feministiske punkbandet Pussy Riot ble stiftet i oktober 2011. De ønsket å bruke samtidskunstens uttrykksformer i politisk protest og opprop for seksuelle minoriteters rettigheter. De unge jentene opptrådte anonymt, kamuflert i fargerike finlandshetter, på sentrale steder som Moskvas metro eller Den røde plass.

 Aksjonen i Frelserkatedralen setter søkelyset på maktelitens tette bånd til den russiske ortodokse kirke og dets overhode, patriark Kirill. Patriarken “burde tro på Gud, og ikke på Putin” sang jentene og hentydet til kirkens fremstilling av Putin som Russlands frelser i beste personkulttradisjon. Putins 12 år ved makten har vært et “Guds under”, uttalte patriarken før presidentvalget i mars. Stalinkulten hadde sterke religiøse trekk, men ikke kirkens legitimitet.

 Etter sovjetideologiens undergang og turbokapitalismens herjinger på 90-tallet har den ortodokse kirke fått stadig flere tilhengere. Kirken er blitt en mektig alliert i Putins forsøk på å kontrollere opinionen. Det er denne alliansen Pussy Riot protesterer mot i sin punkbønn.

Hellig dårskap
Mens Vesten ser Pussy Riot-saken i lys av ytringsfrihet og et uavhengig rettsvesen, dreier saken seg i Russland om religiøse følelser og offentlig moral. Pussy Riot er ikke anklaget for politisk aktivisme, men for å ha krenket de troendes følelser, “motivert av hat og fiendskap til kirken”, som dommer Marina Syrova formulerte det. Selv har de konsekvent avvist anklagen. Protesten retter seg mot kirkens lederskap og nære bånd til statsmakten.

 Det interessante er ikke bare den uttalte kritikken, men også måten den fremføres på. Jentene sang ikke bare en sang foran ikonostasen. De gjorde knefall og korset seg, for sangen var en bønn til Guds moder. I retten henviste Tolokonnikova direkte til østkirkens eldgamle jurodstvo-tradisjon, de hellige dårer, som i ekte eller påtatt galskap talte tsaren imot, avslørte hykleri og maktmisbruk. Den hellige dåre er den som ustraffet kan si at keiseren er uten klær. Ved å ta i bruk kirkens symboler, ritualer og jurodstvo-figuren i sin egen protest, ville jentene ta tilbake den ortodokse tradisjon, som de mener blir misbrukt i patriarkens og Putins tette samarbeid.

Мoralminister
Regimekritikere kaller Kirill Putins moralminister. Om ikke alle russere bifaller patriarkens luksuriøse vaner og dyre klokker, står de nasjonale og tradisjonelle verdier høyt i kurs. Nasjonalidentiteten er tett knyttet til den ortodokse kulturen, og selv om bare ti prosent av russerne går jevnlig i kirken, regner 75 prosent seg som ortodokse. Tradisjonelle og konservative, for ikke å si xenofobe (redsel for alt fremmed) og homofobe holdninger kommer i urovekkende omfang til uttrykk i debatter om homofiles rettigheter, vold mot kvinner eller integreringspolitikk.

I denne konteksten er “feminist” og “liberal” skjellsord, og det blir mindre overraskende at 47 prosent russere mener (juli 2012) at de tiltalte “har forbrutt seg grovt mot normene for offentlig moral” mens 55 prosent mener at de bør straffes med tvangsarbeid eller fengsel i mer enn to år.

Nye medier
Mens statskontrollert TV dominerer nyhetsformidlingen i Russland, endte Pussy Riot-saken opp med å gå verden rundt i sosiale medier. Under domsavsigelsen kokte nettet av #pussyriot-tvitring og i liveoverføringer kunne alle se den dype ironien i den stående forsamling i rettssalen – et forvrengt bilde av den stående menigheten i en ortodoks gudstjeneste – mens dommeren gjentok ord som “blasfemi” og “obskurantisme”. Nye medier påvirker opinionen, også i Russland, der internettbruken er stigende. I juli 2012 mente 33 prosent av de spurte at fengsel mellom to og syv år var passende. I april var antallet så høyt som 47 prosent.

 Nesten ingen russiske rettssaker ender med frifinnelse. Under domsavsigelsen runget Pussy Riots siste låt utenfor rettsbygningen: “Putin tenner revolusjonens bål”. Sangen ble, i samarbeid med The Guardian, samtidig lansert online for hele verden. Jentene sto i glassburet med håndjern på, omringet av seks bevæpnede politibetjenter. De smilte, for tonene utenfra var hørbare helt inn i buret.

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed