Han hjelper oss til å forstå oss selv

Publisert:8. juni 2012Oppdatert:8. juni 2012, 12:39

Alt liv er kjennetegnet av nettverk, hevder Manuel Castells, årets Holbergprisvinner. Han gir oss innsikt i hvordan mer informasjon og ny teknologi har endret samfunnet og vårt forhold til hverandre.

Manuel Castells’ arbeid har formet vår forståelse av forholdet mellom økonomi og kultur i en globalisert verden, ifølge Holbergpris-juryen.
Castells sammenlignes med klassikere som Karl Marx og Max Weber. Selv er han forsiktig med å posisjonere seg i forhold til andre. Dette har ikke forhindret ham fra å presentere en omfattende ramme for å forstå våre dagers samfunnsutfordringer. Hans konkrete, innsiktsfulle og svært aktuelle analyser, blant annet av ny informasjonsteknologi, har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Han er en helt sentral stemme både i og utenfor akademia, og er en av verdens mest siterte samfunnsforskere.

Ungdom under Franco
Castells vokste opp i Barcelona. Ifølge ham selv var det ikke hans katalonske bakgrunn som formet identitet og forskergjerning, ei heller hans bakgrunn fra en velstående familie. Han ble i unge år formet av fascismen under Franco-regimet. I 1975 døde Francisco Franco. Castells var da i begynnelsen av 30-årene. Han hadde flyktet til Paris som 20-åring, tok der doktorgrad i sosiologi og fikk ansettelse ved universitetet. I 1979 ble han så tilbudt stilling ved University of California, Berkeley. Fagområdene var by- og regions-planlegging, og sosiologi.
Da Castells som 18-åring ble aktiv i undergrunnsbevegelsen i Barcelona la han ut flygeblad mot Franco-regimet på teatre. Han ble del av en bevegelse. I Paris studerte han under Alain Touraine, som nettopp var opptatt av sosiale bevegelser.

Nettverkssamfunnet
Begrepet som først og fremst knyttes til Castells’ verk er «nettverkssamfunnet». Han mener industrisamfunnet er et tilbakelagt fenomen. Overgangen til det Castells kaller informasjonssamfunnet kunne observeres fra 1970-tallet og framover, og er basert på tre pilarer.
For det første er det snakk om en informasjonsteknologisk revolusjon på området mikroelektronikk. Denne teknologien la grunnlag for digital lagring og digitale nett. Den andre pilaren er behovet for restrukturering av de førende økonomiske systemene; kapitalisme og statsøkonomi (Sovjetmodellen). Den tredje pilaren i informasjonssamfunnet er fenomenet nye sosiale bevegelser knyttet til velferd, bevaring av miljø, likestilling, fred, frihet og annet.

Castells hevder at alt liv er kjennetegnet av nettverk. Hva er det så med disse nettverkene? Når det gjelder sosiale nettverk viser han hvordan nettverkene og nodene har funksjoner på ulike nivå. På et overordnet nivå spiller de en rolle i en global sirkulasjon av penger, varer, tjenester, symboler og makt. Nettverk må forstås i forhold til en økonomisk globalisering og en spredning av informasjonsteknologi som gjør avstander irrelevante.
Et eksempel: Kapitalen beveger seg i globalt integrerte finansmarkeder som er åpne døgnet rundt; børsen i Tokyo stenger når det åpnes i London. På et annet nivå er det snakk om nettverk og noder knyttet til mellommenneskelige og sosiale relasjoner.

Den fjerde verden
Tidlig i karrieren tok Castells for seg utviklingen i de store framvoksende byene – metropolene. Et begrep som står igjen fra denne perioden er «den fjerde verden». Det blir brukt om grupper som er ekskludert fra større sosialt fellesskap og som danner sine egne kulturer i de nye metropolene.
Da han etablerte seg i Berkeley i 1979, lå det til rette for at Castells kunne studere en annen type byutvikling på nært hold: Silicon Valley som en ny type «virksomhetsområde». Ifølge Castells ser man i dette flate og ufruktbare landskapet tydelige motsetninger mellom globalisering og motkultur, mellom materialisme og det åndelige, mellom pengemakt og menneskeverd, og mellom fattigdom og ekstrem rikdom, basert på innovasjon. Her utfolder nettverkene seg. Og de som ikke er «inne» er «ute».

Nettverk og internett
Det er nettverkenes samfunnsrolle Castells skriver om i den omfattende trilogien «The Information Age: Economy, Society and Culture», som består av tre bind: «The Rise of the Net work Society», «The Power of Identity» og «End of Millennium». Mottakelsen var overstrømmende da bøkene for første gang ble publisert mellom 1996 og 1998. En bearbeidet versjon av hele verket kom i 2010.
I trilogien viser Castells hvordan fenomener som trans-nasjonal kapital, migrasjon, ny informasjonsteknologi, politisk overnasjonalitet og «motreaksjonsbevegelser» henger sammen gjennom globalisering basert på ny kommunikasjonsteknologi.
Spesielt holder Castells fram at det ikke er en direkte sammenheng mellom en globalisering av kommunikasjon og økonomi på den ene siden, og globalisering av kultur på den andre siden. Tvert imot, hevder Castells.
Når markedsøkonomien og kommunikasjonen blir mer global skjer det en motsatt bevegelse i forhold til det kulturelle feltet: Folks kulturelle identitet er forankret i deres røtter og egen kulturelle forståelse, og «stammeforståelsen» videreutvikles på bekostning av en felles og delt global identitet.
Det skulle så vise seg at Castells sin nettverksforståelse også hadde et annet potensial. I forhold til et framvoksende internett kunne nettverkstenkningen nettopp brukes for å forstå en kombinasjon av global og personlig kommunikasjon, som på mange måter legger grunnlag for en annerledes organisering av samfunnet.

Motmakt krever nettverk
Mannen er svært produktiv. Året før de bearbeidede versjonene av trilogien ble boka «Communication Power» publisert. Det er her Castells i åpningssekvensen skriver om sin erfaring med flygeblader på teatre i Franco-perioden, lenge før internett kom til å gi andre muligheter. I undersøkelsen av makt er hypotesen at den mest fundamentale form for makt ligger i å kunne forme menneskers oppfatning; det bestemmer hvordan vi handler, både individuelt og kollektivt.
Makt er mer enn kommunikasjon, og kommunikasjon er mer enn makt, skriver Castells. Men makt baserer seg på å kontrollere kommunikasjonen, og for å utøve motmakt, slik Castells forsøkte i Barcelona, er en avhengig av å kunne bryte den dominerende kommunikasjonsmakten gjennom nettverk.

Konkrete analyser
Hvem er så denne Castells? La oss kalle ham kommunikasjonssosiolog. Måten han stiller de store spørsmålene om samfunnets utvikling på, gjør ham sentral for mange fagområder. Samfunnsvitenskapen kan gi en uavhengig, metodisk presis og teoretisk relevant vurdering av de nye sosiale prosessene som former menneskers tilværelse, har han sagt.
Han gir oss konkrete analyser av fortid, nåtid og framtid i et verk rikt på perspektiver og med stor verdi for hvordan vi skal forstå oss selv.

Kronikken var først publisert i Bergens Tidende 6.juni 2012.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed