UiB-teknologi i energirevolusjon

Publisert:9. mai 2012Oppdatert:10. mai 2012, 07:06

USA og Japan har med UiB-utviklede metoder lykkes i å utvinne naturgass fra hydrokarboner og samtidig lagre CO2. Gjennombruddet kan føre til mindre oljeavhengighet.

I Alaska har det Amerikanske energidepartementet sammen med det statlige japanske JOGMEC og ConocoPhillips lykkes i å utvinne rimelig naturgass fra hydrokarboner, en energikilde som kan gjøre de to landene mindre avhengige av oljeimport.

Metoden er basert på en idè professor Bjørn Kvamme ved Institutt for fysikk og teknologi har jobbet med i over tyve år.

USA satser på at dette vil være en energirevolusjon. Det som er en fjær i hatten er at hele konseptet bak har blitt utviklet ved UiB, sier Kvamme.

To i en
Ikke nok med det, med metoden kan man slå to fluer i en smekk og også få lagret uønsket CO2 der man henter ut hydrokarbonene. Det skjer ved å sprøyte inn CO2 i hydratforekomstene på havbunnen, som altså gir naturgass tilbake. Man får verdifull gass ut og dytter uønsket klimagass tilbake i det ledige hulrommet.

– Det blir som et Columbi-egg. I praksis kan man se for seg et kraftverk oppå en slik hydratforekomst der man pumper eksosgassen rett ned igjen, sier Kvamme.

Artikkelen fortsetter under bildet.USA ønsker å bli mindre avhengige av å importere energi til landet, og naturgass-produksjon er en del av strategien for å nå det. (Grafikk: U.S. Energy Information Administration)

Patentert løsning
Ifølge Kvamme har han presentert denne ideen på konferanser i en årrekke uten å få særlig respons fra industri eller akademiske miljøer som tvilte på effektiviteten. Nå har man fått øynene opp for at energiregnestykket er særdeles godt, og da er det viktig med patenter.

Siden 2006 har den prosessen pågått i over hundre land. Blant annet har den bergenske patenten slått ut en japansk variant med samme formål som manglet kunnskapen om hvorfor konseptet virker, i motsetning til teoretisk forskning ved UiB som har vist at energiregnestykket blir hjulpet av såkalt entropi.

Norsk potensiale
Arbeidet med metoden har blitt utført sammen med forskerkollega ved instituttet Arne Graue, og med testing på fasilitetene til ConocoPhillips. Selv om det i første rekke er USA som har vist størst vilje til satsing håper Kvamme å få til et mer lokalt norsk samarbeid. Han vil gjerne se forsøk på større skala enn det som ble gjort i Alaska, og tror Statoil kan være en hjelpsom partner.

– Det er delvis for å holde prosjektet mer i norske hender, med større balanse av UiBs økonomiske rettigheter i forhold til når internasjonale selskaper er i front. Det koster veldig mye å søke og vedlikeholde patenter, og det kan ikke UiB gjøre uten en økonomisk tung industriell partner. Samtidig gir det industrien mulighet til å se direkte implementering og komme med synspunkter.

C02-fritt uten rensing
I Norge er vi i en spesiell situasjon med overflod av olje og gass. Men på Statoils strategiplan i fjor høst ble det vedtatt en prioritert satsing på ukonvensjonelle ressurser, og hydrat spesifikt ble navngitt. En ny patentsøknad fra UiB er til behandling i forskjellige land nå, og denne kan presenteres til Statoil i videre dialog om konkret samarbeid.

Også her til lands antas det å være store naturgassforekomster.

– I lys av Mongstad-åpningen kan man se for seg et hydratkraftverk der man ikke trenger rensing av avgassene og i teorien kan få et nullutslipp av CO2, sier Kvamme.

Metoden er bevist å virke med injeksjon av fortynnet CO2 ned mot 10 prosent. Dette betyr at for store mengder eksos er det ikke nødvendig med noen rensing, forklarer Kvamme. Det kan også tenkes at det virker uten rensing for enda lavere konsentrasjoner av CO2 med direkte injeksjon, men dette har ikke vært testet.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed