Studerer bergensungdommen

Publisert:31. mai 2012Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

Med ung@hordaland ønsker forskergruppen ved Uni Helse å avdramatisere psykiatrisk hjelp for barn og unge.

Ung@hordaland er en omfattende studie av ungdommer født 1993-1995 og en forlengelse av Barn i Bergen-studien, en av verdens største i sitt slag. Den følger ungdommer fra barneskolen til videregående, og resultatene forteller mye om generasjonen som deltar.

– Målet er å finne svar på hva som påvirker at unge trives eller ikke trives, om man kan forutse i ung alder at de vil slite senere og hva som kan forhindre at enkelte faller av, sier Maj-Britt Posserud, post-doc ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge.

Normalt
I første omgang omfattet den alle elever i tre årskull i Bergen, og nå er den utvidet til alle ungdommer  Hordaland. Gjennom spørreskjema har gruppen over ti år undersøkt ikke bare trivsel, men faktorer som boligforhold, søvn og fysisk aktivitet. Noe av det forskerne ønsker å fokusere på er at psykiske problemer blant unge er mer vanlig og folkelig enn mange tror.

–  For mange høres kanskje begrepet «psykisk helse» dramatisk ut, men det handler for det meste bare om hvordan man trives og hvilke faktorer som kan påvirke det. Lærere som har deltatt har gitt tilbakemelding på at de sitter igjen med et nytt inntrykk av hva begrepet psykisk helse betyr, sier  Posserud.

Forskerne vil avdramatisere behovet for psykisk helsehjelp mange sitter med.

– Mange tror at hvis de tar kontakt med psykiatrien betyr det at de er «gale». Men de fleste trenger bare hjelp til å håndtere problemene de erkjenner at de strever med.

3 av 10 sliter
I den første undersøkelsen i 2002 var det foreldre og lærere som svarte på vegne av barna. Med lærernes andel kom svarprosenten opp i 97 prosent, et tall som gjør undersøkelsen unikt omfattende. I senere år har elever selv svart, og barna som gikk i barneskolen da er i videregående skole nå, der 30 prosent faller ut eller sliter med å gjennomføre skolegangen.

– Det har vært andre store undersøkelser av denne typen i Norge, men at vi i tillegg følger personene over så lang tid gjør den unik, sier professor og prosjektleder Kjell Morten Stormark.

Artikkelen fortsetter under bildet. Hvorfor noen unge sliter og hvordan psykisk helsevern kan organiseres for å hjelpe er noen av spørsmålene knyttet til Barn i Bergen-prosjektet. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Viktig
Prosjektet har hittil ført til fem doktorgrader, og spørreundersøkelsene har blitt gjennomført i 2002, 2006, 2009 og nå 2012. Når alle data er inne håper de å sitte igjen med et bilde av hvordan utviklingen går fra barneskole til videregående.

Analysene vil foregå over lang tid fremover, på grunn av en stor mengde informasjon. Men det kan bli et viktig bidrag til forståelsen av hvordan man forutser og forhindrer frafall i skolen og forebygger psykiske lidelser hos unge, mener Posserud. 

– Vi sitter igjen med et veldig komplekst datamateriale og å følge trådene gjennom ti år vil bli utfordrende.

Foreldremangel
Gruppen er nå midt i datainnsamlingen for den siste undersøkelsen av 93-95-kullet. Ca 20 000 ungdommer er involvert og foreldrene har fått et eget spørreskjema, men denne gang har responsen fra de voksne vært noe laber.

– Kanskje tenker de at ungdommen ikke ønsker at de skal involvere seg, sier Posserud, som ønsker flere svar fra foreldre for å få et komplett bilde.

 

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed