– Statistikken lyver om kvinner i IKT

Publisert:7. mars 2012Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

Likestillingsstudier overser flere datafag med høy kvinneandel og gir feil bilde av den faktiske kjønnsfordelingen i IKT-utdanningen, ifølge forsker.

Menn dominerer fortsatt de mest tekniske datautdanningene, men samtidig har IKT-faget endret seg mye de siste tiårene. I studier av feltet konkluderes det likevel ofte med et pessimistisk sukk og en mangel på resultater av likestillingsarbeidet. Det kan gjøre mer skade enn nytte, mener førsteamanuensis Hilde G. Corneliussen ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier.

– Forskning på dette feltet begynner eller slutter ofte med «her har ingenting skjedd på 30 år, til tross for all innsats». På enkelte områder er det sant, men i mange tilfeller har det skjedd mye. Generelle uttalelser om at ingenting skjer dekker over alle de positive forandringene, sier Corneliussen.

Overses som datafag
Da hun på slutten av 90-tallet begynte på Humanistisk informatikk ved UiB, som i dag kalles Digital kultur, så hun en annen realitet enn det som reflekteres i statistikken.

– Da jeg begynte hadde vi mellom 60 til 70 prosent kvinnelige studenter. På den tiden utgjorde programmering en viktig del av faget, og de kvinnelige studentene var engasjerte og motiverte av programmeringen. Men i de nasjonale statistikkene over datafag regnes ikke faget med. Det ses bare på som humaniora.

Nylig ga Corneliussen ut boken Gender-Technology Relations som baserer seg på hennes forskningsarbeid siden den gang. Her utfordrer hun ideen om at forholdet mellom kjønn og datafag har vært stabilt og ensidig mannsdominert siden 80-tallet.

– Det opereres med en definisjon av datafag som ekskluderer flere fag der kvinner aktive. På den måten man kan fortsatt si at «ingenting har endret seg». Min agenda er å peke på de tingene som faktisk har endret seg.

Gutteromskompetansen
I dag driver alle typer folk med data. Tilgangen til hjemme-PC og internett ligger på over 90 prosent, mot 50 i 1997. Det er åpenbart at brukergruppen har blitt «de fleste». Men fortellingen om data som noe som alltid har vært en guttegreie er likevel godt etablert, og representerer ikke  fagets opprinnelse riktig, ifølge Corneliussen.

– På tidlig 80-tall inkluderte forestillingene i pressen om hvem som drev med data i høyeste grad kvinner, og blant de som studerte datafag på 70-tallet var det ikke noe skille mellom de med «gutteromskompetanse» og jenter uten.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det finnes ikke lenger en avstand til datateknologi på grunn av kjønn, mener førsteamanuensis Hilde G. Corneliussen. (Foto: Colourbox.no)

På 80- og 90-tallet dukket bildet av geniene fra gutterommet opp, og med det en stor respekt for gutteromskompetansen. Førsteamanuensen tror ting har forandret seg i dag, og der jenter tidligere ikke «hadde lov» til å boble over av glede over en datamaskin møter hun i dag flere og flere som har et aktivt og nært forhold til teknologien.

– Unge jenter sitter jo med datamaskiner og iphone like mye som guttene og det er ikke lenger en avstand til teknologi som går på kjønn. Det kan være en avstand til visse typer yrker, men ikke teknologien i seg selv.

Feilslåtte kampanjer
Og det er denne avstanden til enkeltyrker og  fag som fortsatt står igjen som det store kjønnsskillet i IKT. På informatikk er det en lav andel kvinner, men hva må gjøres for å snu situasjonen, og holdningene til yrkesvalg?

– En av tingene jeg diskuterer i boken er hvordan høyere utdanningsinstitusjoner innenfor datafag og informatikk har jobbet for å inkludere kvinner. I en ganske stor kampanje på slutten av nittitallet og starten av 2000-tallet var budskapet at «informatikk handler mer om mennesker enn teknologi, og trenger derfor flere kvinner», sier Corneliussen.

Essensen var at kvinner er bedre til å kommunisere med mennesker og flinkere til å se brukerens behov. Men når man generaliserer og sier at faget trenger kvinner ikke fordi de er flinke til data, men fordi de er flinke til noe helt annet, da når man ikke fram, mener Corneliussen. Den motsatte strategien kan kanskje være det som får interessen opp.

– Det finnes selvsagt ikke en enkel løsning, men man kan jobbe med holdninger. Jeg tror vi bør invitere kvinner inn nettopp fordi de er fascinert av datateknologi, så de kan oppfatte seg som lovlig engasjert i teknologien. Det handler om kulturelle bilder en gjør tilgjengelig for jenter i den fasen av livet der de forsøker å finne ut hva de skal bli.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed