Rederiene som styrte utvandringen

Publisert:27. mars 2012Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

Skandinaviske rederier fraktet ikke bare emigranter mellom Europa og Amerika. De hadde en sentral rolle i migrasjonshistorien.

Den norske Amerikalinje, Danske DFDS og Den svenske Amerikalinje påvirket migrasjonen mellom Europa og Amerika i mye større grad enn tidligere studier har vist. Det kommer fram i forskningsarbeidet til Per Kristian Sebak ved UiB, som nå har disputert for doktorgrad om migrasjonen i perioden 1898-1929. Han peker på hvordan selve emigrasjons- og immigrasjonsbestemmelsene ble påvirket av rederienes virksomhet.

Nøytrale Skandinavia
Under første verdenskrig fikk skandinaviske rederier en helt sentral rolle i migrasjonen mellom Europa og Amerika, og ikke bare for skandinaver. Som rederier i nøytrale land var disse så og si de eneste som klarte å opprettholde normale ruter.

– Under første verdenskrig bryter alle avtaler og konvensjonelle ruter sammen, og skandinaviske rederier blir blant de viktigste i Europa. De etablerte da agentvirksomhet i Russland og rute rundt Bottenvika for å få passasjerer fra landet. Østersjøen kunne ikke krysses grunnet miner og marinefartøy, sier Sebak.

Fra Russland gikk ferden til Bergen eller Oslo, og så videre til Amerika, England og Frankrike. I denne perioden var Skandinavia den eneste måten å komme seg fra Øst til Vest på.

Påvirket lover
Migrasjonen gikk altså mellom Øst-Europa og Amerika via Skandinavia i det som kalles transmigrasjon. Det er dette internasjonale samspillet som interesserer Sebak.

– I sjøfartshistorien har man hatt veldig fokus på de nasjonale rammene, og ikke sett utenfor nasjonalgrensene. Jeg ønsket å få bedre forståelse av transmigrasjonen og samarbeidet på tvers av grenser, sier Sebak.

Sebak så blant annet på hvordan DFDS hindret russiske myndigheter i å innføre bestemmelser som regulerte emigrasjonen ut av landet. Rederiene mobiliserte også for å motvirke innvandringsbestemmelser i USA.

– Rederiene i Skandinavia opererte i et nettverk eller en kartellvirksomhet. Alle rederiene i Europa samarbeidet om å sette felles priser og brukte et kvotesystem for å avgjøre hvor mange immigranter man kunne frakte. Brøt man reglene måtte man betale erstatning til de andre, sier han.

Risikosatsing
I perioden mellom 1914 og 1918 ble det registrert rundt 18 000 personer som reiste via Skandinavia til Amerika. Folk kom fra hele Europa. For Den norske amerikalinje var kundene svært viktige etter store investeringer for å etablere en rute fra Russland.

– Jeg har sett i russiske aviser hvordan rederiene punget ut med bildeannonser for å lokke reisende, til tross for at det egentlig bare var tekst i avisene på tiden. Det viser hvor mye de satset på å få virksomheten til å lykkes.

  

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed