Når havet får nok

Publisert:23. april 2017Oppdatert:16. mars 2012, 12:02

I dag lanserer Bergensforskere verdens største samling av CO2-målinger på havoverflaten. CO2-atlaset kan fortelle oss hvor mye havet egentlig tåler.

The Surface Ocean CO2 Atlas (SOCAT), som viser konsentrasjonen av CO2 i havoverflaten verden over, kan bidra til å øke forståelsen for hva som skjer når havet fungerer som CO2-avløp. I dag lanseres den med åpen tilgang for alle på nett.

– Havet er et viktig sluk for CO2, og en fjerdedel av CO2-utslippet tas opp av havet. Men det er bekymring for at opptaket avtar. Jo varmere havet blir jo mindre kan det ta opp. Vi håper dette verktøyet gjør det mulig å komme med realistiske utslippsmål, sier Are Olsen på Havforskningsinstituttet, en av hovedpersonene bak CO2-atlaset utviklet ved Bjerknessenteret og UiB.

Artikkelen fortsetter under bildetMålinger på kryss og tvers av verdens hav gjennom mange tiår utgjør grunnlaget for det nye CO2-atlaset. (Grafikk: SOCAT)

Metningspunkt
Dersom havet tar opp mindre CO2, vil mer av utslippene forbli i atmosfæren. Det forsterker den globale oppvarmingen. Målinger av havets opptaksevne har direkte innvirkning på klimapolitikk og regulering av hvor mye utslipp som aksepteres.

– For å komme med realistiske utslippsmål er det viktig å ha kontroll på om det er mekanismer som vil redusere eller øke havets opptak. Hvis det viser seg at havet tar opp mindre må målene for utslipp reduseres, sier Olsen.

Endelig samlet
Det nye CO2-atlaset samler 6,3 millioner observasjoner fra 1968 og fram til i dag, og gjør tidligere ubrukt data åpent tilgjengelig. Da kan det endelig bli brukt til noe nyttig, mener Bjerknessenterets Benjamin Pfeil, som utviklet databasen.

– Hovedproblemet har vært at de fleste data ikke har vært sentralt arkivert tidligere. De har lligget hos forskjellige datasentere, institutter og enkeltforskere rundt om i verden og forskjellige CO2-parametre har blitt brukt. Dermed stod de i fare for ikke å bli brukt videre. Nå er nesten all data for første gang samlet, langtidslagret og kvalitetssikret, sier Pfeil.

SOCAT er koordinert av Bjerknessenteret og UiB i samarbeid med en rekke internasjonale institusjoner, og representerer en økt samarbeidsvilje på større skala. Det internasjonale CO2-forskningssamfunnet har gått sammen for å gjøre dokumentasjon ved målinger bedre og mer transparent, mener SOCAT-utviklerne.

CO2-avløp
Christoph Heinze ved Bjerknessenteret leder det UiB-styrte CARBOCHANGE, hvis foremål nettopp er å måle havets opptak av menneskeskapt karbondioksid. 80 forskere fra hele verden møttes sist uke i Irland for å se tilbake på prosjektets første år. SOCAT har fått deler av sin støtte gjennom CARBOCHANGE.

– Dette er et betydelig bidrag fra europeisk og norsk side, sier Heinze.

Han kan fortelle at de nordiske havene fungerer som et naturlig CO2-avløp mens Sørhishavet er en naturlig CO2-kilde. Av havets globale CO2-opptak uttaket i de nordiske havene åtte prosent, men en stor andel av dette er naturlig CO2

CARBOCHANGE har også som en del av sitt arbeid med det globale karbonbudsjettet målt at havet totalt tar opp 26% av CO2-utslippene til atmosfæren. Prosjektet arbeider videre fram mot 2015, og har som mål å gi vitenskapelig grunnlag for politiske vedtak mot klimaendringer.

 

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed