UB-samlinger på Unesco-liste

Publisert:7. februar 2012Oppdatert:8. februar 2012, 12:46

Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) får tre arkiver inn på UNESCOs norske dokumentarvliste. Se Norges dokumentarv her.

Arkivene etter fotografene Sophus Tromholt, Knud Knudsen og en rekke bergenske kjøpmannsarkiver ved Universitetetbibliotekets (UB) Avdeling for spesialsamlinger blir med på den nye UNESCO-listen over Norges dokumentarv, som lanseres i dag.

Arkivene får blant annet selskap med grunnlovsutkastet fra 1814 og Bjørge Lilleliens legendariske radiosending fra landskampen mellom Norge og England i 1981

Se Norges dokumentarv her.

Dokumentarv
Memory of the World (MoW) er en del av UNESCOs internasjonale arbeid, og registeret kan for dokumentarven bli det som World Heritage er for kultur- og naturminner.

I fjor inviterte den norske Memory of the world-komiteen kultur- og samfunnsinstitusjoner til å nominere kandidater til den første norske dokumentarvregisteret. UB fikk tilslag på tre av tre nominerte og konkurrerte med i alt 71 bidrag.

Fjør i hatten
UB-direktør Randi E. Taxt er svært fornøyd med UB fikk alle tre forslagene inn i dokumentarvlisten.

– Dette er en fjør i hatten for både UiB og UB, og viser at vi har høy kvalitet i samlingene våre. Jeg er stolt på vegne av gode medarbeidere og UiB som huser samlingene, sier biblioteksdirektør Randi E. Taxt.

Artikkelen fortsetter under bildet.


Her ser vi Bryggen foreviget av Knud Knudsen en gang mellom 1882 og 1885.  UB-arkivet har by- og landskapsfotografier av Knudsen fra 1862 til 1900.

Fotopionér
Den største samlingen er Knud Knudsens (1832-1915) fotoarkiv. Arkivet inneholder 13.500 glassnegativer. Cirka 4.000 negativer fra perioden 1862 til 1882 er av den eldste  typen av såkalte våtplatenegativer, der negativene måtte prepareres og lages ute i felten.

– Vi har den  største samlingen av våtplatenegativer i Norge. I tillegg til rundt 20.000 av Knudsens originalbildet på albuminpapir er fotosamlingen en av de eldste og største i Norge, sier universitetsbibliotekar Solveig Greve ved UBs Avdeling for spesialsamlinger.

Fotografen fra Odda regnes som en av landets mest betydelige landskapsfotografer på 1800-tallet. Knudsen reiste Norge rundt og tok bilder av alt fra bygninger, natur til folk i arbeid. UB-arkivet inneholder by- og landskapsfotografier fra i perioden fra 1862 til 1900.

Se samlingene her.

Samefotografen
Billedsamlingens andre bidrag til dokumentarven er portfolien etter den danske astrofysikeren Sophus Tromholt (1851-1896). Tromholt kom til Bergen i 1875 og underviste ved Tanks skole. Han var svært interessert i nordlys. Som norsk statsstipendiat fikk han sjansen til å reise til Kautokeino hvor han etablerte et nordlysobservatorium fra 1882 til våren 1883.

I løpet av finnmarkoppholdet tok han mange bilder av landskap, bygninger og folk i området. Han er den første som fotograferte Kautokeinos samiske befolkning og folk i Finnmark over tid.

Da Tromholt kom tilbake fra Finnmark publiserte han den fotografiske portfolie ”Billeder fra Lappernes Land” (Bergen 1883). Senere publiserte han reiseboken ”Under Nordlysets straaler” (København 1885) og ”Under the Rays of the Aurora Borealis” (Boston 1885).

– Det spesielle med Tromholts fotografier er hans sameportretter. De er karakterportretter som ikke er arrangert som turistbilder eller som eksotisk underholdning, som var vanlig på den tiden. Uten denne samlingen ville vi kun stått igjen med fotografier av 1800-tallets samer fra et koloniperspektiv, sier Greve.

Fotografiene som befinner seg på UBs billedsamling består av 231 glassnegativer og 189 originalkopier.

Artikkelen fortsetter under bildet. 
Sophus Tromholt satt opp nordlysobservatorium i Kautokeino i 1862. Her er et selvprotrett av Tromholt, iført lolal påkledning.

Kjøpmannsarkivene
Den tredje bidraget fra UBs spesialsamlinger er De bergenske kjøpmanssarkiver.

– Arkivene består av 90 hyllemeter med håndskrevne protokoller og regnskapsbøker fra både den tyske og norske fiskehandelen i Nord-Norge og Sør-Europa, forteller universitetsbibliotekar Bjørn Arvid Bagge.

Bergensbaserte kjøpmenn dominerte handelen i Nord-Norge fra senmiddelalderen til begynnelsen av 1900-tallet. De kjøpte fisk i nord og solgte den videre til de søreuropeiske markedene. Frem til slutten av 1600-tallet ble handelen dominert av det tyske Hansa-nettverket og tyske kjøpmenn. Etter hvert ble den overtatt av nordmenn.

– Fisk er en av de første og største eksportvarer fra Norge. Bergen var et knutepunkt for virksomheten og ble knyttet til et internasjonalt handelsnettverk takket være hanseatene, sier Bagge.

Kjøpmannsarkivet inneholder håndskrevne protokoller fra 1500-tallet. Hoveddelen av samlingen er materiale fra 1700 til 1900-tallet.

Dermed er det mulig å følge en økonomisk virksomhet i Norge over lang tid.

– Arkivene er en enestående kilde til en viktig del av Bergens og Norges økonomiske historie, sier Bjørn Arvid Bagge.


De bergenske kjøpmannsarkivene har dokumenter fra 1500-tallet frem til begynnelsen av 1900-tallet.
(Foto: Morten Heiselberg)

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed