Trapper opp India-samarbeid

Publisert:28. februar 2012Oppdatert:16. september 2013, 12:10

Med et nytt norsk-indisk forskningsprosjekt skal Bjerknessenteret kartlegge framtidige vannressurser i India.

Plassering: 

 

På Delhi Sustainable Development Summit i fjor sto forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland på talerstolen og snakket om det voksende behovet for energi som ikke ødelegger naturen.

– Norge er beredt til å bære sin del av ansvaret, lovte Aasland. På samme konferanse i år kunne NorIndia-prosjektet lanseres, og med det en ytterligere tydeliggjøring av regjeringens strategi for India-samarbeidet.

Fokus på India
– Over hele verden er det fokus på India, og i Norge er det formulert i forskningsrådet og regjeringens samarbeidsstrategi for India. NorIndia-prosjektet har en tre års horisont, men vi regner med at det er starten på et langvarig samarbeid, sier Eystein Jansen, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Det er Bjerknessenteret som er koordinator for NorIndia-prosjektet, en videreføring av et samarbeid senteret har hatt med det indiske forskningsinstituttet TERI, som har en rådgivende rolle for landets styresmakter på tema som energi og ressurser.

Nye klimamodeller
Målet er å undersøke fremtidige vannressurser, med smeltende breer i Himalaya og skiftende monsuner. Blant annet vil effekten av bre og snøsmelting på tilførselen av vann studeres. Metoden er utvikling av regionale klimamodeller.

– Vi ønsker med prosjektet å utvikle bedre redskap for å forstå hvordan vannressursene kan endre seg i fremtidens klima, sier Jansen. Han var tidligere i måneden på plass i India, sammen med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, for å markere åpningen av prosjektet. På plass var også Rajendra Pachauri, leder for FNs klimapanel IPCC, og TERI.

Artikkelen fortsetter under bildet

Erik Solheim og leder for FNs klimapanel Rajendra Pachauri innledet åpningen av NorIndia-prosjektet under den årlige Delhi Sustainable Development Summit. (Foto: Gudrun Sylte, Bjerknessenteret)

Samarbeid viktig
– Kun med gode klimamodeller kan styresmaktene få til en god klimatilpasning. Dette er en unik mulighet for oss, sa Pachauri i sin åpningstale for prosjektet.

India har satset stadig mer på forskning, og står ikke passivt på sidelinjen i klimaforskningen, mener Jansen.

– India er ikke lenger interessert i den gamle typen bistandshjelp, nå vil de ha forskningspartnerskap med vestlige institusjoner.

Vrien datainnsamling
Men klimaforskning er ikke bare enkelt i verdens nest mest folkerike land. Å få tilgang til data om vannressurser krever manøvrering.

– Det er en stor utfordring å få fri tilgang på data, fordi vann og vannresurser er storpolitikk i India. De deler vannresurser med andre land, og samtidig er forvaltningen av vann delvis organisert på delstatsnivå. Det kan oppstå konflikter mellom forskjellige delstater om forvaltning av ressurser i de store elvene, og da holder man gjerne kortene tett til brystet, sier Jansen.

Under åpningen lovet likevel Anuj Kanwal fra de indiske styresmaktene at det jobbes med å bedre tilgangen til data.

– For styresmaktene er målet å øke vannsikkerheten, sa Kanwal.

Norges forskningsråd har startet et eget program kalt INDNOR for å muliggjøre Indisk-norsk samarbeid. Dette kom i etterkant av at den norske regjering i august 2009 lanserte en strategi for samarbeid med India på mange områder, og NorIndia er en videreføring av et preprosjekt under INDNOR.

Mer fra konferansen om bærekraftig utviklingen kan du lese her.

(Illustrasjonsbilde på forsiden: Colourbox.no)  

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed