Spillbransjen under lupen

Publisert:22. februar 2012Oppdatert:27. februar 2012, 14:21

Forskere og bransje har tatt de første stegene mot å kartlegge den norske spillutviklerfloraen.

Den norske spillbransjen vokser. Stadig nye selskaper dukker opp, og velviljen fra politikerne øker. I fjor kunne kulturminister Anniken Huitfeldt love at regjeringen over to år vil doble støtten til bransjen.

På oppdrag fra spillutviklerorganisasjonen Produsentforeningen har førsteamanuensis Kristine Jørgensen fra Institutt for informasjons- og medievitenskap sammen med Produsentforeningens styremedlem Jørgen Tharaldsen gjennomført «Den norske spillundersøkelsen v.1.0». Der kommer det fram at det finnes et mylder av aktive selskaper.

Tas seriøst
Med «v.1.0.» i tittelen på undersøkelsens kan ting tyde på at bransjen nå ønsker en grundigere oversikt og innsikt i hva som gjøres i spill-Norge.

Produsentforeningen vil gjøre dette til en jevnlig utført undersøkelse, men vi har også hatt en dialog med Kulturdepartementet, som arbeider med en lignende rapport. Produsentforeningen ønsker nok å se på bransjens behov, mens kulturdepartementet vil få en generell oversikt for å kunne bestemme hvilken politikk som er fornuftig å føre, sier Jørgensen.

Det kan være et tegn på at man begynner å se på bransjen som en seriøs aktør i næringslivet.

Artikkelen fortsetter under bildet


Funcom er Norges klart største spillselskap. Her fra det kommende onlinespillet «The Secret World». (Foto: Funcom)

Mange små
Av de 73 aktive selskapene er 52 registrert som aksjeselskap. De 49 selskapene som svarte på undersøkelsen har til sammen 745 ansatte, der cirka halvparten av de ansatte befinner seg utenlands. Det er få virkelig store selskaper blant utviklerne.

Det er mange små selskaper, men vi ser gjennom undersøkelsen at de har en profesjonalitet i hvordan de er organisert. Selv om en del er nyoppstartede og dermed ikke har utgitt spill enda, er de aller fleste registrert som aksjeselskap, sier Jørgensen.

Titanen i norsk spillbransje, Funcom, som har produsert store blockbuster-titler som Age of Conan, er fortsatt klart størst, og står for cirka halvparten av den totale norske omsetningen. De aller fleste selskapene produserer kun nedlastbare spill, og populariteten til Apple og Androids mobile plattformer har gjort det mulig å nå ut til mange med mer beskjedne budsjett.

Det er mye lettere å få mulighet til å distribuere spill nå. Tidligere måtte man gå gjennom de samme store utgiverne.

Kan treffe blink
Og det finnes historier om norske utviklere som har gjort det riktig så godt. Playfish, med kontor i Norge fra starten av, ble i 2009 solgt for 2,4 milliarder kroner til giganten Electronic Arts. Håkon Bertheussen fra Trondheim gjør i disse dager million-suksess med mobilspillet og landeplagen Wordfeud. Selv om de norske utviklerne i stor grad lager «småspill» mener Jørgensen bransjen er mer allsidig enn oppfatningen var for noen år siden.

Man har tidligere hatt en tanke om at det bare lages barnespill her i landet. Nå ser vi et bredere utvalg og mye kreativitet ute og går, og mange interessante nye måter å tenke spill på, sier Jørgensen.

Jørgensen og Tharaldsen konkluderer i sin undersøkelse med at norsk spillbransje er i vekst, både når det gjelder nyetablerte spillselskaper og planlagte utgivelser. Hva fremtiden vil bringe, er vanskelig å si.

Det er umulig å si hvor metningspunktet er. Nå har mange nyetablerte kommet til, og vi får se om bransjen viser seg å være levedyktig og vi får selskaper som overlever over lengre tid.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed