Minneord for Bjørn G. Andersen

Publisert:17. januar 2012Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

Professor Bjørn G. Andersen (1924–2012) har betydd mye både for Institutt for geovitenskap og for faget. 12. januar døde norsk kvartærgeologis nestor.

Bjørn Grothaug Andersen (1924–2012) var professor i kvartærgeologi – som i hovedsak omfatter istider og mellomistider fram til vår egen tid – ved Universitetet i Bergen 1970–1980. Han ble deretter professor ved Universitetet i Oslo, men beholdt hele tiden en tett kontakt med kollegaer i Bergen.

Bjørn kom til vårt universitet i en oppbyggingsperiode for faget og han fikk stor betydning for vårt institutt, ikke minst ved at han raskt dro både unge forskere og studenter med i internasjonalt samarbeid. Han har selv gjort feltarbeid på flere kontinenter. Som stipendiat ved Yale 1954–56 arbeidet han i Alaska og senere i Antarktis, hvor det bare var en nordmann som hadde vært på Sydpolen etter Roald Amundsen før Bjørn landet der med sine amerikanske samarbeidspartnere. Amerikanerne har for øvrig gitt han et ”evig navn” i Antarktis ved å kalle en fjelltopp for Andersen Escarpment.

Bjørn beholdt en glødende interesse for istidsgeologi langt opp i pensjonsalderen: I perioden 1991–1999 arbeidet han i sørlige deler av Chile og 2000–2008 på New Zealand, begge steder i samarbeid med amerikanske forskere som også dekket alle hans utgifter – i USA kan også pensjonister få forsknings-bevilgninger. Resultater fra disse prosjektene er blant annet publisert i Nature og Science, ikke verst for en som var godt oppe i 80-årene. Han har også publisert to bøker etter at han gikk av, en populærbok om istidene i Norge og en internasjonal lærebok – til sammen blir det et helt livsverk som pensjonist.

I historien om utforskningen av Norge vil hans navn bli stående med lysende skrift når det gjelder slutten av siste istid. Han var en pioner i bruken av stereoskopiske flyfoto for kartlegging av morener og hans publikasjoner om dette omfatter store deler av landet fra Sørlandet hvor han tok sin doktorgrad i 1960 til Troms. I sitt hovedfagsarbeid i området omkring Lysefjorden i Rogaland utviklet han hvordan en kunne bestemme klimaforholdene ut fra rekonstruksjoner av istidens breer. Mange norske geologer og geografer har fulgt i hans fotspor med disse metodene som fremdeles benyttes aktivt. Nye metoder gir nye muligheter.

Så sent som i månedsskiftet september-oktober i fjor (altså 2011) var Bjørn entusiastisk med i området rundt Lysefjorden og diskuterte hvor en gruppe forskere fra Bergen og USA skulle ta prøver for å aldersbestemme ”hans” morener med en helt ny metode. Men utover høsten 2011 gikk det raskt nedover med helsa, beinkreft hadde spredt seg til store deler av kroppen. Sent på kvelden torsdag 12. januar 2012 døde nestor i norsk kvartærgeologi. En omfattende omtale av Bjørn G. Andersen ble publisert i 2011 og finnes på http://www.geoforskning.no/geoprofilen/52-en-bauta-i-norsk-geologi.

Vi lyser fred over Bjørn G. Andersens minne, en fremragende forsker og en god venn.

På vegne av mange norske geologer,
Jan Mangerud, prof. emeritus, Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen.

 

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed