Haugan fratrer fra universitetsstyret

Publisert:3. januar 2012Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

Professor Peter M. Haugan er tilsatt som ny direktør ved Nansensenteret. Dermed må han trekke seg fra universitetsstyret, noe han beklager. Haugan tar nå et oppgjør med maktfordelingen på universitetet.

Peter M. Haugan har fra nyttår tatt over roret ved Nansensenteret siden markante Ola M. Johannessen nå trekker seg som arbeidende styreleder. Det at Haugan overtar lederrollen for miljø og klimasenteret i det første året med basisbevilgning betegner han som en ”flying start”.

Samtidig har det vært usikkert helt til det siste om han ville akseptere tilbudet. Forutsetningen var at han fikk permisjon fra stillingen som professor ved Geofysisk institutt. Forhandlingene med universitetet trakk ut i tid og endte rett før jul med at Haugan må ta 100 prosent permisjon i to år. Sannsynligvis får han en 20 prosent bistilling ved Geofysen.

Konsekvensen er at Haugan må fratre vervet som representant for de vitenskapelig tilsatte i universitetsstyret. Bistillingen er ikke tilstrekkelig til å besitte styrevervet. Han hadde gjerne sett at han fikk fortsette i styret, men ønsker ikke å kommentere forholdene rundt prosessen ytterligere.

– For min egen del beklager jeg alle de spennende tingene jeg ikke får være med på i styresammenheng. Men da jeg ble spurt om jeg ville vurdere direktørstillingen ved Nansensenteret, kunne jeg ikke si nei og heller prioritere vervet i universitetsstyret, sier Haugan.

Han har representert de vitenskapelig tilsatte i universitetsstyret siden 2009. 

Oppgjør med maktfordelingen
I et leserinnlegg i På Høyden i dag tar Peter Haugan et oppgjør med maktfordelingen ved universitetet. Han stiller spørsmål ved om ledelsesmodellen som UiB bruker i dag er tjenelig, og problematiserer at rektorrollen også innebærer funksjonen som styreleder. ”I normalordningen som i dag praktiseres ved UiB er rektor både styreleder og ansvarlig for den daglige drift. Det gir en voldsom maktkonsentrasjon hos en person.”, skriver han.

Her kan du lese Haugans kritikk i leserinnlegget

– Slik det er i dag er styresakene forberedt av universitetsdirektør og styreleder. Hvis man da som styrerepresentant vil gjøre vesentlige endringer i sakene vil det kunne oppfattes som en mistillit mot styreleder, og det ville være en meget alvorlig sak. For styremedlemmer kan det oppleves som en problematisk situasjon å være i, sier Haugan.

– Når styreleder vet dette kan det være fristende å presse litt mer på i viktige saker, legger han til.

– Opplever du at det har skjedd?

Jeg har ikke lyst til å begynne å diskutere om det har skjedd i enkeltsaker eller ikke. Det må være en prinsippdiskusjon om rollen og ikke en diskusjon av utøvelsen av rollen i det konkrete tidsrommet, sier Haugan.

Sigmund Grønmo: – Overhode ingen mistillit å fremme alternative vedtak

Etterlyser ledelsesdebatt
I forkant av rektorvalget i 2009 var det en sterkt engasjert debatt om styrings- og ledelsesformer ved universitetet. Universitetsstyret behandlet saken i februar i 2009 og i vedtaket forventer styret ”…at universitetsledelsen legger opp til en bred drøfting av ulike ledelsesmodeller på alle nivåer fram mot perioden 2013-2017.”

Her finner du styreprotokollen for saken (sak 4, side 16.) (pdf)

Som representant i universitetets øverste organ har Haugan etterlyst en debatt rundt ledelsesformene ved universitetet. Han har uttrykt ønske om at de ulike alternativene skal avklares i god tid før neste rektorvalgkamp starter. Foreløpig er det ikke lagt frem en slik sak for styret. Det er Haugan kritisk til.

– Avklaringen bør komme i god tid før det blir en persondiskusjon om kandidater til rektorvalget, slik at man ikke blander sammen prinsippdiskusjon og persondiskusjon. Det kan lett skje hvis de to debattene kommer på samme tid, sier Haugan.

Evne til prioritering
I 2011 fikk UiB en ny strategi for de neste fem årene, etter flere utsettelser i universitetsstyret. Haugan kritiserer nå at det ikke er blitt gjort tydeligere tematiske prioriteringer i saken, og etterlyser et klima for at det øverste organet i institusjonen kan evne å gjøre slike prioriteringer. ”Jeg er redd UiB i dag ikke i tilstrekkelig grad evner å orientere seg mot fremtiden. […] faglig-strategisk prioritering på det høyeste nivået i organisasjonen har vist seg vanskelig i de senere år.”, skriver Haugan.

– Det er viktig og bra at forskere får frihet til nysgjerrighetsdrevet forskning og at universitetet er autonomt. Men vi er for lite flinke til å gjøre overgripende forskningsfaglige prioriteringer. Universitetsstrategien prioriterer kvalitet, men når det kommer til faglige hensyn er det nesten tomt for prioriteringer. Jeg skulle gjerne sett at UiB hadde vært flinkere til å peke på nye tematiske muligheter som UiB burde gripe og hvor vi har spesielle muligheter for å lykkes, blant annet gjennom samarbeid med regional kompetanse utenfor universitetet, sier Haugan.

Han er kritisk til generaliseringen av kvalitetsbegrepet.

– Vi kan få gode tildelinger til dyktige ERC-forskere, men samtidig risikerer vi at vedkommende reiser fra UiB og hva står vi igjen med da? Jeg mener vi må ha noen overgripende tema som vi satser på, og innenfor disse rammene gi full frihet og fokus på kvalitet. Her er nok jeg og rektor grunnleggende uenige, sier Haugan.

– Men du var jo selv med på å vedta strategien for den neste femårsperioden og kunne påvirket teksten da styret behandlet saken?

– Jeg bidro til at vi fikk et vedtak, ja. Men jeg skulle ønske UiB i større grad legger til rette for mer tematisk satsing fremover. Jeg vil ikke kritisere ordlyden slik den ble i strategidokumentet, men i fremtiden bør man få til mer konkrete satsingsområder, sier Haugan.

Arvelig fagbelastet
Peter Haugan ser nå fram til å sette i gang arbeidet ved Nansensenteret. Mellomnavnet hans ”Mosby” avslører at han er arvelig belastet innen fagfeltet; hans bestefar Håkon Mosby var professor i fysisk oceanografi ved UiB og fra 1923 var han assistent hos Fridtjof Nansen. 

– Min bestefar var hjemme hos Nansen på Polhøgda ved Lysaker og arbeidet sammen med ham. Da min bestefar skulle på tokt til Sørishavet i 1927-28 diskuterte han med Nansen om hvilke instrument han skulle ha med seg. Begeistringen for polarforskning har jeg fått inn fra jeg var barn. Jeg husker godt historiene som min bestefar fortalte, forteller Haugan.  

Når han nå tar over direktørstolen ved Nansensenteret kommer det ikke til å bli noen brå kursendring.

– Nansensenteret har allerede en faglig strategi, og den vil jeg ikke gjøre noen endringer i. Vi skal fortsatt drive miljø og klimaforskning, drive satellittovervåkning og varsling, og satse på det marine miljø. Vi skal fortsette å forske i Nansens ånd, sier Haugan.

Godt og tett samarbeid med UiB, ansettelse av dyktige forskere og tett samarbeid med kompetansemiljøer utenfor senteret er Peter Haugans stikkord for Nansensenteret under hans ledelse.

– For meg blir det viktig å legge til rette slik at Nansensenteret kan markere seg like godt uten at Ola M. er i front, jeg kommer nok ikke til å bli en like markant frontfigur som ham. Vi må venne oss til å markedsføre Nansensenteret uten at Ola M. løper foran, åpner dører og heiser flagg, sier Haugan.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed