En amerikansk drøm

Publisert:25. januar 2012Oppdatert:31. januar 2012, 17:37

Rundt 50 tilsatte fra UiB reiser årlig på et opphold ved en amerikansk samarbeidsinstitusjon. Vi besøkte Kikki Kleiven og Ulysses Ninnemann som har tatt med sønnen Einar (7) til forskningsparken Lamont nord for New York City.

Lamont-Doherty Earth Observatory (LDEO), New York. Det tidligere landstedet til Wall Street bankmannen Thomas W. Lamont er i dag en topp moderne forskningspark. Området ligger i landlige omgivelser ved Hudson River og ble donert til Columbia University fra den styrtrike familien for over 60 år siden.

Ulysses Ninnemann, professor ved Institutt for geovitenskap, vifter med et rosa adgangskort ved den strengt bevoktede porten. Vi kjører gjennom skogen, bort alléen, inn mot gårdstunet. På låven holder samfunnsforskerne til, i drivhuset undersøkes årringene til eldgamle trær. I det prominente våningshuset ”Lamont Hall” er biblioteket.

– Her er huset vårt, spøker Kikki Kleiven, førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap og Bjerknessenteret.

Artikkelen fortsetter under bildet
Ekteparet Ulysses Ninnemann og Kikki Kleiven, begge UiB-forskere, har bevilget seg ett års opphold ved forskningsparken Lamont-Doherty Earth Observatory litt nord for New York City. Forskningsparken var landstedet til den styrtrike bankmannen Thomas W. Lamont og ble donert til Columbia University i 1948. I dag er det prominente våningshuset ”Lamont Hall” et biblioteket. (Foto: Guri Gunnes Oppegård)

Begeistret og fornyet
De fleste forskerne som jobber i denne forskningsparken om lag 30 kilometer nord for Manhatten, forsker på problemstillinger relatert til klima. På hvert sitt rause kontor i den nye Comer-bygningen holder ekteparet Kikki Kleiven og Ulysses Ninnemann til, begge geokjemikere ved UiB. Mens Ulysses har forskningstermin dette året, pendler Kikki frem og tilbake mellom undervisning og veiledning ved UiB, og felt og laboratorieundersøkelser ved Lamont. Det er et halvt år siden de kom, og et halvt år til de er tilbake i Bergen.

– Her sitter for oss de beste forskerne i verden på feltet. Jeg kan virkelig anbefale å være på korte eller lange utenlandsopphold for å bli begeistret og faglig fornyet, sier Kleiven.

Les mer om Kikki Kleivens forskningsprosjekt her

Hun er spesialist i analyse av kjerneprøver fra marine bunnsedimenter. Til daglig forsker hun på forholdene som styrer dannelsen av de dype havstrømmene.

– Den daglige kontakten man har med forskerne, også i lunsjen og på fritiden, gjør at man snakker mer uforpliktende om forskning. Da kommer man gjerne på nye idéer helt uventet, og ofte er det dem som fører til spennende forskning, sier Ninnemann.  

Han driver det nasjonale stabil isotoplaboratoriet i Bergen og er utdannet maringeolog.

En tilfeldig fulltreffer
Hvor mange forskere fra UiB som har vært på lengre eller kortere opphold i USA opp gjennom årene finnes det ingen samlet statistikk over. Det tetteste samarbeidet har UiB hatt med University of Washington i Seattle, et samarbeid som startet for over 30 år siden med et gjesteforskerprogram. Årlig bevilger rundt 50 UiB-forskere seg en forskningstermin ved en samarbeidsinstitusjon ”over there”.

Se alle USA-avtalene her

Og det er spesielt den daglige kontakten med verdensledende forskere Kleiven og Ninnemann trekker frem når de skal forklare fordelene ved å reise hjemmefra.

Ulysses Ninnemann sitter for tiden og jobber med en problemstilling han ikke visste om for et halvt år siden. Under en lunsj på LDEO kom han tilfeldigvis i snakk med noen forskere som studerer klimavariasjoner på land. Etter hvert forsto han at de merkelige resultatene han observerte i havet var lik noen resultater disse forskerne hadde observert på land.

– Når vi kombinerer disse datasettene kan vi stille nye spørsmål om hva en global istid egentlig er og forske på hva som gjør at en istid avsluttes. Nå ser det ut som jeg kan komme til å jobbe med dette i flere år fremover, sier Ninnemann.

Å reise med barn
Men det er ikke bare forskningen som skal gå på skinner når man oppholder seg i utlandet. Tanken på alt det praktiske som skal organiseres med unger og familie kan ta knekken på motivasjonen for de fleste. Hvordan ordne visa og oppholdstillatelser? Og hva med barnehage og skole?

Familien Kleiven-Ninnemann har sønnen Einar på sju år.

– Jeg kvidde meg mest til å ordne alt det praktiske ved at vi skulle ha med en sju-åring. Ulysses er amerikansk, men hjemme har vi satset på å snakke norsk. Men Einar har taklet det å komme hit helt utmerket. Vi har også blitt tatt veldig godt i mot, skolen er veldig åpen og inkluderende. Einar har rett på to timer tilpasset engelskundervisning om dagen, og får det, sier Kleiven.

I dag avfeier hun alle bekymringer med et ”puff!”.

– Å reise med barn er noe ingen skal kvi seg for. Einar har med seg norske lærebøker, men jeg tenker han får med seg masse ekstra erfaring og kultur som han ikke ville fått om vi ble hjemme i Norge. Særlig matematikkundervisningen ligger på et helt annet nivå her enn hjemme, sier Kleiven.

Hun opplever at universitetet og forskningsparken i Lamont er bevisst på at begge i en forskerfamilie skal ha anledning til å gjøre karriere. Forskningsparken har derfor en egen barnehage og er behjelpelig med å finne ungdom som kan passe unger noen ettermiddager i uken. Familien Kleiven-Ninnemann har hjelp av en college-studine tre dager i uken.

Blant de beste
Lengre nord på østkysten - i Amherst i Massachusetts, har Jostein Bakke akkurat fullført syv måneder ved universitetet i Massachusetts, populært kalt UMASS. I fjor vår fikk han det høythengende stipendet Fulbright Arctic Chair. Sammen med sin kone og deres tre barn har han i syv måneder vært i det området av USA med kanskje høyest tetthet av akademikere, der det ligger ikke langt fra universiteter som Harvard, Boston og Clark.

– Noen av verdens beste forskere innen feltet jobber ved UMASS, de er rett og slett enere. Professor Ray Bradley som jeg har samarbeidet tett med, er verdens fremste forsker innen paleoklimatologi – altså historisk klimaendring, sier Bakke.

Les mer om Jostein Bakkes forskning her

Deler av stipendet har gått til livsopphold for familien. I USA er nemlig de statlige subsidiene til barnehageplass ikke noe å skryte av. Utgiftene beløper seg til godt over 10.000 kroner i måneden.

Artikkelen fortsetter under bildet

Førsteamanuensis Jostein Bakke, konen Kristina Bakke og deres tre barn har nylig kommet tilbake til Bergen etter et syv måneders langt opphold i Massachusetts som Fulbright Arctic Chair. Avslutningen på oppholdet ble feiret med populærvitenskapelige foredrag på Explorers Club i New York City rett før jul. (Foto: Guri Gunnes Oppegård)

Tilbake i Bergen jobber Jostein Bakke nå videre med å få på plass en utvekslingsavtale mellom UMASS og UiB. Både studenter på master og PhD-nivå og forskerutveksling er aktuelt.

– Vi har mye til felles med UMASS. Jeg håper å få på plass et felles feltkurs til Svalbard og kanskje til Baffin Island i Canada, sier Bakke.

Private forskningsinvesteringer
Tilbake på forskningsparken ved Hudson River.
 
Comerbygningen ble gitt i gave av forretningsmannen Gary C. Comer. Det skjedde etter at Comer selv hadde klart å reise gjennom nordvestpassasjen med sin private yacht. Det skal ikke gå an, skal Comer ha tenkt da han så at all sjøisen hadde smeltet. Da han kom tilbake donerte han 18 millioner kroner til Columbia University for at de skulle bygge et geokjemisk laboratorium ved LDEO.

Ninnemann møtte selv Comer flere ganger mens han levde. I 2004 mottok Ninnemann et stipend av ham i for å forske på klimaendringer i havet.

– Å møte Gary Comer og bli med i Comer-nettverket fikk meg til å innse viktigheten av forskningen min. Jeg er egentlig bare en forsker som jobber nysgjerrighetsdrevet. For meg er det ikke viktig at andre er interessert i det jeg driver med, sier Ninnemann.

Kikki Kleiven mener det er slående hvor mye mer private penger som investeres i forskning i USA, i forhold til i Norge. I 2009 fikk den amerikanske universitetssektoren 23,3 milliarder dollar i gaver fra private aktører, ifølge tall fra det amerikanske utdanningsdepartementet.

I dag sitter hundre forskere fra hele verden i Comerbygningen og forsker på geokjemi – mange av dem med ulike innfallsvinkler mot klimaproblematikken. Flere av forskerne er verdensledende innen sitt felt.

Artikkelen fortsetter enda litt til under bildet
Innenfor disse veggene i Comerbygningen sitter noen av verdens lednede geokjemi-miljøer og forsker på klimarelaterte problemstillinger. (Foto: Guri Gunnes Oppegård)

Forskning uten grenser
– Den største forskjellen mellom UiB og her er at nysgjerrighetsdrevet forskning er absolutt topp prioritet her og at forskningen har større prioritet her enn hva jeg er vant med fra Bergen. Man kan kanskje si at studentene blir nedprioritert, men samtidig blir de dratt mer med fordi forskerne gis mulighet til å ligge helt i forskningsfronten, sier Ninnemann.

En annen viktig forskjell er disiplininndelingen, eller rettere sagt mangelen på inndeling.

– De har fått til det jeg håper vi får til etter hvert enda bedre ved UiB; de jobber intrafakultært, sier Kleiven.

– Instituttinndelingen betyr ikke så mye her. Isteden tilrettelegger de for interaksjon. Hele forskningsparken her er organisert som et ”center of excellence” hvor de driver disiplinoverskridende forskning, påpeker Ninnemann.

Samtidig er det holdningen til forskning Kikki Kleiven kanskje misunner sine amerikanske kolleger mest.

– Når jeg møter nye mennesker her er de med en gang interessert i å høre hva jeg holder på med; ”fortell meg hva du gjør!”. De er så nysgjerrige og det merker jeg er velig motiverende, sier Kleiven. 

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed