Ble ikke spurt

Publisert:11. januar 2012Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

Det juridiske fakultet ble verken spurt om råd eller informert før 4600 studenter ble utlevert til et rekrutteringsselskap.

Asbjørn Strandbakken, dekan ved Det juridiske fakultet, står selv på listen over de 4600 jusstudentene som ble utlevert til rekrutteringsselskapet Rekruttering AS i Drøbak.

– Det er ikke noe å legge skjul på at jeg er utdannet i 1989, sier Strandbakken til På Høyden.

Han synes likevel det hadde vært naturlig om fakultetet hadde blitt kontaktet før listene ble utlevert.

Les også:
* UiB leverte ut 4600 studenter

* Datatilsynet mener studentene må få informasjon
* Ber om innsyn hos 21 institusjoner

– Jeg ville ikke ha utlevert noe som helst før vi hadde fått uttrykkelig pålegg om det fra Kunnskapsdepartementet. Jeg synes ikke UiB bør bøye seg for noe så vagt som et pålegg til NTNU i en så uklar og kontroversiell sak, sier Strandbakken.

Enig i lovtolkning
Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt tror ikke universitetet gjorde noe galt da opplysningene ble utlevert.

– Slik offentlighetsloven er nå er det i utgangspunktet en alminnelig plikt til å utlevere dokumenter og å generere dokumenter som lett kan hentes ut fra datasystemer. Disse vilkårene er greit oppfylt i denne saken. Unntak fra dette vil bare være aktuelt for tuashetspliktbeglagte opplysninger. At noen har tatt en eksamen ved UiB er ikke en taushetsbelagt opplysning, og normalt heller ikke adresse og telefonnummer, sier Bernt.

– Alt tyder på at departementet har rett i sin tolkning av loven slik den nå lyder, legger han til.

Problematisk for personvernet
Likevel synes han ikke det er uproblematisk at slike opplysninger blir levert ut i form av datafiler. Tvert imot mener han denne saken belyser et problem som lovgiver har oversett.

– Offentlighetsloven er laget for å gi rett til innsyn i opplysninger for å kunne rette et kritisk søkelys på det som skjer i offentlig forvaltning. Her er det tale om et massivt uttak informasjon til bruk i kommersiell virksomhet. Dette medfører at mengden av opplysninger om enkeltpersoner som flyter rundt i nettverdenen bare øker, med økende muligheter for å generere personprofiler basert på kobling av data. Denne konsekvensen av at opplysninger kan gis ut i elektronisk har man ikke har tenkt skikkelig gjennom. Det gir en annen bruksmulighet og spredningsmulighet som er ganske problematisk ut fra et personvernsynspunkt, sier Bernt.

Foreslår ny lovbestemmelse
Bernt peker på at det allerede er et problem at vi etterlater oss så store mengder elektroniske opplysninger i hverdagen. Derfor mener han det er grunn til å overveie om vi ikke burde ha regler som begrenser denne type informasjonsutlevering fra det offentlige.

– Lovverket har ikke klart å ta grep i denne problemstillingen, men jeg sitter heller ikke med det enkle svaret på hvordan det kan løses. En mulig tilnærming ville være å få en hjemmel for å unnta masseutlevering av informasjon i elektronisk form, en annen er å lage systemer der informasjonen ikke gjøres tilgjengelig i en form som gjør det mulig å nedlaste den elektronisk, sier han.

Han mener det også er mulig at man bør se på reglene i Personopplysningsloven om hva slags data det er adgang til å lagre i kommersiell øyemed. I dag bygger man på en svært liberal forståelse av krav om saklig interesse i slik lagring, men det er mulig at dette er et problem som ikke lar seg løse uten en internasjonal regulering, i praksis innenfor EU-systemet. En annen mulighet han ser for seg er at det stilles mer presise krav til den videre bruken av opplysninger som er gitt ut på denne måten.

– Dette er uansett et problem som bør tenkes nøyere gjennom. Kanskje er svaret en egen lovbestemmelse med adgang til unntak for visse typer opplysninger som er særlig utsatt for slik bruk, etter modell av de nye reglene vi nå har fått om skatteoppysninger. Jeg kan ikke se at UiB har gjort noe galt her, men det kan være en grunn til å spørre Kunnskaps- elller Justisdepartementet om en ikke burde overveie å gi regler som kan begrense den slags informasjonsoverføring, sier Bernt.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed