Ser hint av svaret

Publisert:13. desember 2011Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

Ett av fysikkens store, ubesvarte spørsmål er hvorfor partikler har masse. Ferske data, offentliggjort av CERN i går, gir hint om svaret. Men konklusjonen lar vente på seg.

På et seminar på CERN i Sveits i går offentliggjorde ATLAS- og CMS-eksperimentene nye resultater som flytter fysikerne ett skritt nærmere et av universets store mysterier: hvorfor har partikler masse?

Teorien ble utviklet på 1960-tallet. I denne teorien introduseres et Higgs felt. Når partikler kommer i kontakt med dette feltet får de sin masse. I Higgs-feltet kan det også spontant oppstå Higgs-partikler, som er hypotetiske elementærpartikkler. For at teorien skal holde må det finnes Higgs-partikler, men det har ikke vitenskapen klart å bevise. Ennå.

Et viktig bevis
– Higgs-partikkelen vil være en veldig viktig oppdagelse i seg selv, men massen til denne partikkelen gir også et viktig hint om hva svaret på andre store fysikkspørsmål kan være, sier Heidi Sandaker, forsker ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiB.

Sandaker er ett av de norske medlemmene i ATLAS-forsøket, og deler tiden sin mellom Norge og Sveits.

– Tidligere har vi ikke visst hvilken masse Higgs-partikkelen kan ha,og dermed har det vært et stort område å lete i. Men med de nye resultatene fra LHC (Large Hadron Collider) har dette området blitt kraftig begrenset. Vi vil aldri kunne se Higgs direkte i en detektor siden levetiden er veldig kort, men vi kan se hva slags partikler den henfaller til. Higgs-partikkelen har flere måter å gjøre dette på og vi sjekker resultatet for hver av disse, sier hun.

Begrenset til mellom 115 og 130 GeV
Hovedkonklusjonen som ble presentert i Sveits i går er at Higgs-bosonet, hvis det finnes, mest sannsynlig har en masse på mellom 115 og 130 GeV. ATLAS-eksperimentet har nemlig fått utslag i sine undersøkelser i LHC (Large Hadron Collider) mellom 116 og 130 GeV, mens CMS-eksperimentet har fått utslag mellom 115 og 127 GeV.

I seg selv er ikke målingene fra ATLAS og CMS interessante. I pressemeldingen skriver CERN at hver for seg er ikke målingene mer statistisk signifikante enn å kaste terning og få to seksere på rad. Det er kombinasjonen som gjør at store deler av fysikkverden satt klistret til PC-skjermene for å se på liveoverføringen fra Sveits i går.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ikke et sete var ledig da ATLAS-eksperimentets talsperson Fabiola Gianotti la frem nye resultater på CERN i Sveits i går. (Foto: CERN)

– Det er sjekket på en rekke forskjellige måter. ATLAS og CMS har forskjellige typer detektorteknologi. Ingen av dem har store nok utslag til å kunne si med sikkerhet at Higgs eksisterer, men det at vi flere steder ser et lite overskudd er et tegn på at det kanskje kan komme mer. Det er ikke nok til å si at det er en oppdagelse ennå, det kan godt være at dette ikke er noe, men det er interessant at begge detektorer ser et hint på samme sted, sier Sandaker.

Svaret kommer i 2012
– Dette kan være fluktuasjoner, men det kan også være noe som er mer interessant, sa ALTAS’ talsperson Fabiola Gianotti under gårsdagens seminar.

Mye av det samme sa CMS-eksperimentets talsperson Guido Tonelli.

– Den statistiske signifikansen er ikke stor nok til å si noe konkluderende. Det vi ser per i dag kan være bakgrunnsstøy eller Higgs-bosonet. Bedre analyser og mer data levert i 2012 av denne fantastiske LHC-maskinen vil definitivt gi oss et svar, sa han.

  

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed