– Vi må beskyttes mot oss selv

Publisert:7. november 2011Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

Opposisjonspolitikerne er enige: Politikere må beskyttes mot seg selv. – Satsing på forskning har lett for å tape mot mer kortsiktige mål, sier Henning Warloe (H).

Da regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 ble lagt frem for en måned siden ble nedleggingen av Forskningsfondet viet mye oppmerksomhet.

– Nedleggingen av Forskningsfondet føyer seg inn i rekken av kunnskapsfiendtlige og lite fremtidsrettede grep fra regjeringens side. Forskningsfondet bør fordobles, ikke legges ned, sa Venstre-leder Trine Skei Grande i begynnelsen av oktober.

Hun var langt fra den eneste som beklaget avviklingen. Fra de fleste var gjennomgangstonen den samme: Forskningsfondet skulle sikre langsiktighet i forskningsbevilgningene, og å overføre midlene til det regulære statsbudsjettet varsler katastrofe. Men ikke alle syntes det var problematisk å legge ned fondet. En av dem var Steinar Vagstad, professor i samfunnsøkonomi:

– Begrunnelsen for å opprette Forskningsfondet var merkelig. Politikere mente at det var viktig at forskningsmidler skulle skjermes. At politikere har behov for å beskytte midler mot politikerne selv, er en merkelig og tynn argumentasjon, sa Vagstad da statsbudsjettet ble lagt frem.

Krevende å tenke langsiktig
– Må politikerne virkelig beskyttes mot seg selv, Henning Warloe?

– Jeg tror dessverre svaret er ja, sier Høyre-representanten til På Høyden en måned etter at forslaget til statsbudsjett ble presentert.

– Det er alltid veldig krevende å tenke langsiktig hvis det er noe som brenner akkurat nå. Hvis du i dag gikk ut og sa at du skulle satse på forskning fordi vi trenger kunnskapen når oljen tar slutt, i stedet for å satse penger på ekstra politi i Oslo, hadde du ikke blitt veldig populær, dessverre. Satsing på forskning er en veldig langsiktig handling som dessverre har lett for å tape selv om alle er rørende enige om at det er viktig. I stedet er det lett å satse på det ene eller andre som er aktuelt i dag, sier han.

Han sammenligner det nå avviklingsklare fondet med oljefondet.

– Forskningsfondet var et prosjekt for å minne oss alle sammen på at det er viktig å ha mekanismer i bunn som sikrer langsiktighet. I bunn og grunn har fondet de samme prinsippene som oljefondet. Oljefondet er også laget for å beskytte politikerne mot seg selv, sier Warloe.

Inn med politisk risiko
Tord Lien (Frp), nestleder i Stortingets forskningskomité, reagerer sterkt på at regjeringen mener det blir tryggere for forskningen når fondet avvikles, fordi man blir mindre avhengig av finansiell risiko.

– Jeg har vanskeligheter med å holde meg seriøs til det. De erstatter finansiell risiko med politisk risiko, sier han.

– Trenger politikere å beskyttes mot seg selv?

– Ja. Forskning er for viktig til å bli en salderingspost når vi får strammere budsjetter. Akkurat nå svømmer regjeringen i penger, og det er lett å være enige i oppgangstider. Men for eksempel et fall i oljeprisen vil gi helt andre inntekter. Det er da lakmustesten kommer. Kanskje går det bra, men jeg mener det er uriktig å ta sjansen på det, sier Frp-representanten.

Uheldig signaleffekt
– Det kanskje største problemet er signaleffekten. Jeg tror ikke forskningsbudsjettene blir kraftig redusert i årene fremover. De bør heller økes. Men å legge ned fondet fjerner noe av troverdigheten til Norge som forskningsnasjon, og det er en veldig uheldig signaleffekt, sier Warloe.

En av årsakene til avviklingen av fondet er at fondsavkastningen var på vei ned på grunn av rentenedgang. Regjeringens løsning ble altså å overføre avkastningssummen til faste poster på statsbudsjettet.

– Vi har rett og slett måttet berge denne delen av forskningsfinansieringen fra – noen har brukt ordet havari om budsjettet, men det ordet kan jeg gjerne bruke om det vi har unngått her. Noe måtte gjøres, sier forskningsminister Tora Aasland (SV) til Forskerforum.

Dårlig selvtillit
Marianne Aasen (Ap) er leder for Stortingets forskningskomté. Hun mener i likhet med Aasland at en avvikling av fondet var det eneste riktige.

– Forskningsfondet var morsomt da det ga god avkastning, men det er lite morsomt med dårlig avkastning. Målet med fondet var at det skulle være et stabilt og forutsigbart finansieringssystem. Det endte opp med å bli det motsatte, og det er ikke til å leve med, sier hun.

Derfor støtter hun regjeringens forslag om å legge ned fondet og erstatte det med en post i statsbudsjettet.

– Det mener jeg er bedre enn alternativet, å beholde fondet og legge inn veldig mye mer penger. Jeg er spent på å se hvordan de andre partiene ønsker å gjøre det når de legger frem sine alternative statsbudsjett.

At politikerne trenger forskningsfondet for å beskytte seg mot seg selv er hun undrende til.

– Det tyder på dårlig selvtillit. Når det gjelder oljefondet mener jeg det er riktig. Oljefondet hjelper både politikerne og befolkningen til å forstå hvordan vi skal forholde oss til den enorme formuen. Men det er jo slik at de som styrer disponerer alt, og det kan endres med et pennestrøk, sier hun.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed