Haiket med isbryter

Publisert:3. november 2011Oppdatert:4. november 2011, 00:16

For å komme seg hjem fra Nordpolen i 2001 haiket professor Yngve Kristoffersen med en russisk isbryter. I dag feires den 70 år gamle polarforskeren med et eget æresseminar.

I desember fyller professor Yngve Kristoffersen 70 år og må snart gå av med pensjon som professor ved Institutt for geovitenskap. Det er derfor instituttet arrangerer et æresseminar for polarforskeren.

– Yngve Kristoffersen er en av de viktigste nålevende polarforskere i verden, sier professor Rolf Mjelde ved Institutt for geovitenskap.

Kristoffersen har drevet med kartlegging av sedimentære bergarter i Arktis og i Antarktis i en mannsalder. Kartleggingen har vært viktig for klimaforskningen fordi sedimentene forteller hvordan klimaet har vært rundt polene bakover i tid.

– Kristoffersen har også bidratt til at Norge nylig fikk utvidet territorialgrense på Svalbard, sier Mjelde.

Telttur i isen
Kristoffersen reiste på sin første ekspedisjon til Arktis i 1979. Etter at Twin Otteren landet på isen slo forskerne opp teltet. Den eneste kontakten med omverden var radiostasjonen på Grønland som de nådde med flyets radio.

– På den tiden måtte forskerne bo i minst halvannen måned før forskningsoppdraget var ferdig, forteller Kristoffersen.

Artikkelen fortsetter under bildet.


Yngve Kristoffersen har tilbrakt mye tid i Artis og Antarktis i løpet av sin lange karriere som polarforsker.
(Foto: Privat)

Revolusjonære isbrytere
Han mener det største gjennombruddet for forskningen i Arktis kom i 1991 da tyskerne og svenskene fikk dieseldrevne isbrytere. Fra da av ble Arktis mer tilgjengelig.

– Isbryterne førte til en revolusjon. Fra å være en håndfull forskere som reiste med fly og overnattet i isen over lengre perioder, reiste 90 forskere om gangen med isbryterne, sier Kristoffersen.

I løpet av de siste par årene har et par tusen forskere reist til Arktis med isbrytere. Det er flest tyskere, amerikanere og svensker som reiser på grunn av at de har isbrytere.  Kun 30 av disse har vært norske polarforskere. I tillegg driver russerne blant annet med passasjervirksomhet til Arktis med isen atomdrevne isbrytere.

– I 2001 haiket jeg med en russisk atomdrevet isbryter fra Nordpolen etter at jeg hadde ødelagt mye av mitt eget utstyr, sier Kristoffersen.

Rekrutteringsproblem
Kristoffersen mener at det ikke er økonomisk lønnsomt for Norge å ha egne isbrytere etter at Oslofjorden ble isfri. Men han har selv tatt patent på spesiallagde luftputebåter som kan frakte forskere og spesialdesignet utstyr over isen.

Det er ikke det å komme seg ut på isen som er det største problemet for norsk sedimentforskning i polhavet, ifølge Kristoffersen.

– Den største utfordringen for polarforskningen er å rekruttere nye studenter som kan ta opp tråden, sier Yngve Kristoffersen.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed