En overraskende forskningsferd

Publisert:8. november 2011Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

Yngve Lithman har opplevd både trams, trassel og larmerier av alle slag som leder for IMER gjennom 12 år. Men mest av alt har det vært en intellektuelt overraskende reise. I dag fyller migrasjonssatsingen 15 år.

Yngve Lithman var indianerforskeren som ble hentet til Bergen for å lede migrasjonsforskningen i 1996. Prosjektet fikk navnet IMER (Internasjonal Migrasjon og Etniske Relasjoner) og feirer 15-årsjubileum de neste dagene.

I løpet av disse årene har forskerne hentet inn ett sted mellom 80 og 90 millioner kroner, og samarbeidet med forskere fra praktisk talt hele Europa, og ikke minst Canada. Hva fikk et lite miljø i Bergen til å satse på migrasjonsforskning med internasjonale ambisjoner?

IMER startet ikke med Yngve Lithman. Det var takket være to forskere med et brennende engasjement for migrasjonsforskningen at satsingsfeltet ble formalisert, nemlig professor Reidar Grønhaug ved Institutt for sosialantropologi og professor Tor Aase ved Institutt for geografi.

Les mer om IMER på prosjektets nettside

Mot midten av 90-tallet fikk de tilsagn fra Norges forskningsråd (NFR) for å bygge et forskningsmiljø rundt migrasjon. For å koordinere dette søkte de etter noen som kunne være i Bergen i tre år. Valget falt på svenske Yngve Lithman. Han hadde arbeidet med IMER-spørsmål i Sverige, men hadde først og fremst studert indianere i Nord- og Sør-Amerika og skrevet avhandling om den kanadiske urbefolkningens situasjon i dagens samfunn ved Stockholms universitet.

– Hørru du, jeg hadde regnet med å dra tilbake til Canada etter noen år i Bergen. Men slik ble det ikke. Min venn Bruce Kapferer fikk etter hvert jobb ved UiB og flere dyktige doktorander kom til, så da ble det så hyggelig i Bergen at jeg ble værende, til min store overraskelse, sier Yngve Lithman i dag. 

Trams og trassel
I starten var det ikke stort mer av IMER enn en doktorand, nemlig Mette Andersson -  i dag professor ved Sosiologisk institutt. Men Lithman, Grønhaug og Aase knyttet raskt sammen flere migrasjonsforskere til en løs gruppering.

IMER var vel to greier i starten – vi gjorde oss kjente på universitetet med en temauke hvert år. Den var velbesøkt og uppskattat. Den andre greien var at vi jobbet frem noen større prosjekt som skulle gi kontinuitet, forteller Lithman.

De to første prosjektene som fikk støtte fra NFR het ”Den plurale byen” og ”Andre generasjons innvandrere”.

– De holdt oss gående noen år og ble riktig hyggelige, sier Lithman.

Tverrfaglighet og samarbeid var to viktige stikkord for arbeidet helt fra starten av. Folk tilhørte delvis IMER og delvis instituttene. Ifølge Lithman var poenget at IMER skulle være et supplement til instituttene. Det var ikke alltid like smertefritt.

– Hørru du, organiseringen hadde sine baksider og det var litt ulik grad av velvilje fra de ulike instituttene. Jeg vil ikke si at det var veldig negativt, men systemet belønnet ikke nødvendigvis tverrfaglig samarbeid, om du skjønner, sier han.

– Har det vært mange kamper?

– Klart det har vært litt ”strul mellom verven”. Internt har det vært lite strul, bare litt trassel, men det er sikkert bare et uttrykk for at saker skjer og ting forandrer seg. Først og fremst har jeg opplevd at jeg har stolt på alle jeg har jobbet med, og at de har hatt stor tiltro til meg, sier Lithman.

Perioden Alf Erling Risa var dekan var en spesielt god tid, ifølge Yngve Lithman.

– Han så selv til at vi hadde det bra, og respekten vi opparbeidet består. Etter den tid gikk det alltid smidig og enkelt med administrasjonen, selv om jeg gjorde alt jeg kunne for å holde meg borte fra administrativt tjafs, sier Lithman.

Artikkelen fortsetter under bildet
Flere doktorander ble tilknyttet IMER tidlig. Her er to av dem, Mette Andersson - i dag professor ved Sosiologisk institutt, og Hakan Gurcan Sicakkan - i dag førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk. (Arkivfoto: Sindre Holme)

Akademiske talenter
IMER har vært en viktig karrierestart for et knippe doktorander som ble innlemmet i grupperingen utover på 90-tallet. I tillegg til Mette Andersson, tok Randi Gressgård, Hakan Gurcan Sicakkan, Christine Jacobsen og Kjetil Eide doktorgrad i migrasjonsgruppen. Alle jobber innen akademia i dag, bare en av dem utenfor UiB-systemet.

– Hvor viktig har det vært at forskningen på migrasjon ble en koordinert satsing ved UiB?

– Vi har kjørt en spesiell stil i Bergen, vi har hatt sterk retning mot det teoretisk-analytiske og ikke drevet med sosialt problem-tenkende, slik man sysler med ellers i Norge. Vi har sett migrasjon og etniske relasjoner i forhold til hvordan samfunnet vårt endres, ikke ut fra et sosialhjelpsperspektiv, om du skjønner, forklarer Yngve Lithman.

– Det har også vært viktig å innrette vår forskning mot den internasjonale forskningsfronten.

Mangfoldsbegrepet er i dag på folkemunne. Men ifølge Lithman snakket forskerne i IMER om ”a diversity society” lenge før begrepet ble et allemannseie.

Internasjonalt blikk
Internasjonale forhold har vært utgangspunkt for forskningen, og da først og fremst forhold i Europa. Hvis det er noe Yngve Lithman angrer på, så er det at de ikke har sett mer på forhold i resten av verden.

– Jeg skulle gjerne sett at vi hadde fått gjort mer på utenomeuropeisk migrasjon. Der har vi gjort lite, og det er beklagelig. Vi har hatt noen satsninger, men det skulle vært trivelig om vi hadde gjort mer, sier han.

– Men samtidig har vi ikke kapasitet til å gjøre alt, man må helt enkelt velge.

Samtidig har den sterke satsingen på europeisk forskning båret frukter. I 2003 fikk IMER ekstern finansiering til prosjektet ”Glocalmig”, som ble koordinert av Hakan Gurcan Sicakkan ved Institutt for sammenliknende politikk. Prosjektet ”Eurosphere” ble delvis basert på ”Glocalmig, og fikk bevilget 4,1 millioner euro til i 2007 fra Det europeiske forskningsrådet. 

Les mer om Eurosphere på prosjektets nettside

I dag er ca 150 forskere fra 17 europeiske universitet involvert i Eurosphere. Prosjektet går frem til januar 2012 og koordineres av Sicakkan.

Artikkelen fortsetter under bildet

Intellektuell reise
Yngve Lithman er i Bergen i disse dager for å feire IMER og skal holde et innlegg i dag med tittelen ”De-Etatizing Social Science?: "Verstehen" and "Erklärung" in a (somewhat) Flatter Earth"

Lithman blir beskrevet som en markant skikkelse de årene han koordinerte migrasjonsforskningen. Men hva tror han selv andre vil huske best fra hans virke?

– Jeg håper og tror de mener jeg har forsøkt å holde en intellektuell og akademisk linje. Så mener jeg at jeg har representert et virkelig forsøk på å holde fokuset på teoretisk-analytisk utvikling og at det skal skje i en internasjonal forskningssammenheng. Jeg håper de jeg har jobbet med har syntes at det har vært en intellektuelt overraskende reise, sier Yngve Lithman.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed