Gjennombrudd i ME-forskning

Publisert:20. oktober 2011Oppdatert:20. oktober 2011, 09:47

To kreftforskere ved UiB og Haukeland universitetssjukehus kan ha funnet nøkkelen til å løse ME-gåten. De oppsiktsvekkende funnene ble publisert i går kveld.

ME eller kronisk utmattelsessykdom er en tilstand som slår ut pasientene fysisk. Så langt finnes det ingen medikamentell behandling av sykdommen, men nå kan to kreftforskere ved UiB og Haukeland universitetssjukehus ha funnet en løsning.

Nyheten kom på TV 2 i går kveld

– Det er mystisk sykdom men vi tror det skal være mulig å finne mekanismene bak. Vi tror det er en signaloverføringssykdom i sentralnervesystemet, sier Olav Mella til På Høyden.

Han er direktør på kreftavdelingen og professor II ved UiB, og har gjort de nye funnene i samarbeid med forsker Øystein Fluge.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Overlege Øystein Fluge (t.v) og hans kollega, professor og avdelingsoverlege, Olav Mella kan ha funnet en kur mot kronisk utmattelsessyndrom. (Foto: Barbro Eikesdal/ TV 2)

Kroppen angriper

Forskerne arbeider ut fra teorien om at ME er en autoimmun sykdom, som vil si at kroppens immunforsvar angriper eget vev.

– Vi spekulerer nå på hva som kan være mekanismen bak sykdommen, og tror det kan være en autoimmun mekanisme. Sannsynligvis produserer immunsystemet autoantistoffer, som er antistoffer som angriper eget vev, sier Mella.

Les hele artikkelen her

Kreftlegene oppdaget sammenhengen ved en tilfeldighet. I 2007 behandlet de en ble en kreftpasient som var sterkt rammet av ME. Om lag 7 uker etter behandlingen, merket hun en betydelig bedring i utmattelsessykdommen. Forbedringen varte i tre måneder etter at kuren var avsluttet.

– Kvinnen hadde invalidiserende ME og ett av cellegiftregimene førte til at hun plutselig fikk en forbedring i ME-symptomene. Vi satte oss ned og funderte på hva dette kunne være. Vi kom frem til at det måtte være en av de fire cellegiftene, som slår ut b-lymfocyttene, sier Mella.

For å teste ut hypotesen fikk kvinnen kreftmedisinen Rituximab. Om lag syv uker ut i behandlingen fikk hun samme respons som første gang, hun ble vesentlig friskere fra ME-plagene. Den lange responstiden stemmer overens med sykdomsforløpet til autoimmune sykdommer. For at pasienten skal bli bedre må de autoantistoffene vaskes ut av kroppen ved at b-lymfocyttene ikke produserer nye autoantistoffer.

Da også to andre ME-pasienter viste tilsvarende bedring etter samme behandling gikk forskerne til sykehusdirektøren og fikk tillatelse til å gjennomføre en pilotstudie.

Klare resultater
Resultatene som ble publisert i går er kommet frem etter en dobbeltblind-studie, hvor 15 pasienter fikk narrestoff mens 15 andre fikk det aktive stoffet. Pasientene fikk to infusjoner i to ukers intervall, og symptomutviklingen ble registrert gjennom et helt år.

Når observasjonstiden var over, gjennomførte forskerne en blindtest av studien hvor selv ikke de visste om pasientene fikk narrestoff eller ekte medisin før etter at forsøkene var over.

Resultatene fra symptomutviklingen viste at 10 av de 15 som ble behandlet med kreftmedisinen hadde en klar klinisk forbedring. Til sammenlikning hadde to av de 15 pasientene som fikk saltvann, en bedring.

Forskerne er nå i gang med to andre studier for å komme nærmere en forklaring på sykdomsforløpet.

– Jeg vil understreke at dette ikke er noen etablert behandling enda, vi må gjennomføre flere studier. Dette er en liten studie, men samtidig den aller første erfaringen i verden på medikamentell behandling av ME, sier Mella.

Internasjonal oppmerksomhet
Forsøkene har så langt kun foregått i forskergruppen til Mella og Fluge på ”kvelds og natterstid”. Arbeidet har vært finansiert av Haukeland universitetssjukehus (HU). Etter at de presenterte de første funnene på en kongress i London i vår, har flere internasjonale miljø meldt sin interesse om å samarbeide om videre forskning. Kavlifondet har nå gått inn og støttet forskning i tre år fremover.

To pågående forsøk tar sikte på å avklare hvordan medisinen kan brukes best mulig. Åtte av ti pasienter fikk tilbakefall etter endt behandling. Det ene forsøket kartlegger derfor respons på vedlikeholdsbehandling. Den andre studien gjennomføres på de pasientene som er invalidisert av sykdommen. Olav Mella arbeider ut fra teorien om at det kan være andre deler av immunsystemet som rammer disse.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed