Feilmelding

The answer you entered for the CAPTCHA was not correct.

Skjønnhet mot atombomber

Publisert:27. september 2011Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

Harvard-professor Elaine Scarry tror ikke det vil finnes en verden om noen århundre med mindre vi kvitter oss med atombomber. Løsningen er å få øye på skjønnheten i alt, mener hun.

På et kontor i åttende etasje i Lauritz Meltzers hus sitter professor Elaine Scarry. Tittelen hennes ved Harvard University er «Walter M. Cabot Professor of Aesthetics and the General Theory of Value». Nå sitter hun i åttende etasje på SV i Bergen. I stummende mørke.

– Er det greit om vi lar lyset være av, spør hun når På Høydens utsendte kommer inn.

Grunnen er at hun vil nyte utsikten mot Ulriken. Knausen hvor bekkene sildrer bare når det har regnet. Denne mandagen i september regner det godt.

Text in English

– Jeg tror ikke jeg så disse bekkene i går. Kan det stemme? Så utrolig at de dukker opp på den måten.

Men hun er ikke i Bergen bare for å studere Ulrikens bekker. Hun skal også holde et foredrag i den helt ferske serien «Bergen Lectures in Critical Social and Political Inquiry», arrangert av Sosialantropologisk institutt. Innleget heter «Beauty and the Pact of Aliveness»

Scarrys treenighet
– Etter å ha lest litt om deg er det tre ord som har festet seg. Skjønnhet, smerte og rettferdighet. Hva er sammenhengen mellom disse ordene?

– Da jeg først begynte å jobbe med smerte, for boken «The Body and Pain», mente jeg at smerte ikke hadde noe med å skape å gjøre. Lang historie kort, etter å ha studert tortur begynte jeg å forstå at tortur er det motsatte av å skape. Smerte ødelegger ikke bare den fysiske kroppen, men også det mentale livet til en person. Sansene blokkeres. Når vi skaper forsøker vi å forsterke sansene, og å forminske sansenes svakheter. Og skjønnhet: jeg mener veldig sterkt at skjønnhet er noe som presser oss til å bry oss om urettferdighetene som skjer i verden, og til å arbeide for å forminske dem. Fra Platon var skjønnhet et kall til å utdanne seg selv, og til å reparere verdens skader, få slutt på urettferdigheten.

Flere ganger mens hun snakker snur hun seg og ser ut av vinduet. Praten fortsetter, men øynene glir opp mot Ulrikens topp.

Atombomber, lovverk og skjønnhet
– Du har snakket mye om atomvåpentrusselen, og hvordan den kan løses med skjønnhet.

– Ja, jeg har jobbet med atomproblemet over lang tid. Jeg har hovedsakelig oppfordret til løsninger basert på lovverket.

Scarry bryter ut i en lang utlegning om USAs grunnlov, andre grunnlovstillegg, kongressen som er blitt til et ansvarsløst barn. Midt i forklaringen bryter solen gjennom skyene. Rommet fylles av lys, samtidig som regnet fortsatt pøser ned.

– Wow. That is amazing, sier hun og kikker ut på solregnet i noen sekunder.

Så fortsetter hun:

– Min tilnærming har altså hovedsakelig vært basert på lovverket. Men samtidig: Dersom folk forsto at skjønnhet rundt dem er en oppfordring til å ta tak i urettferdigheter ville de se at en av de største urettferdighetene akkurat nå er denne formen for våpen. Vi er absolutt nødt til å bli kvitt dem. Det er et farenivå som er katastrofisk.

Skjønnhet er veien
– Hvordan ser du på demokratiets status i USA i dag?

– Jeg tror demokratiet er i kjempeproblemer. Med valget av president Obama var det et nydelig håp om å revitalisere demokratiet, og jeg tror det fortsatt er aspekter av demokratiet som er der. Men USA er, som så mange andre land, blitt til et kleptokrati hvor det handler om å karre til seg mest mulig. USA er et land som har potensiale til å være et stort og godt land. Det har mistet interessen for å være godt, og er i ferd med å miste statusen som stort på grunn av det.

– Og løsningen er å se mer på skjønnheten?

– Vi må revitalisere lovene, vi må huske hva konstitusjonen sier. Men jeg mener skjønnhet er noe som hjelper oss til å tenke på dette. Hvis vi kan få skjønnheten til å gjenoppstå med påleggene det bærer med seg vil det hjelpe oss i den juridiske kampen for å gjenopprette rettferdige forhold.

Tilbake til treenigheten
– Er ikke skjønnhet en overfladisk verdi?

Hun smiler. Blir kanskje litt oppgitt. Hun starter på et svar om reklamebransjen, Platon, Summa Theologica, treenigheten. Skjønnhet, godhet og rettferdighet.

– Du kan si at skjønnhet har et overfladisk utseende, fordi det ofte handler om fysiske attributter, men det fører til indre former for skjønnhet. Rettferdighet og godhet. De er ikke overfladiske, men svært kraftfulle.

– Så vi må kanskje tenke nytt om hva som er skjønnhet?

– Ja, det tror jeg. Jeg underviser i skjønnhet. Et helt semester brukes på tre ting: først leser vi en rekke tekster fra historien og ser hvordan de så på skjønnhet. Så ser vi på fire forskjellige ting: guder, hager, personer og dikt. Hva er egenskapene til skjønnheten i disse tingene? I den siste tredelen av faget ser vi på kritikk mot skjønnhet i nyere tid. Da er vi bevæpnet til å takle kritikken. Og kritikken er ikke dum, men den holder ikke mål. Det er enkelt å se feil og mangler i tenkingen. Jeg tror mye av kritikken er godt ment, men i det lange løp holder det oss unna utdanning, unna sannhet, unna rettferdighet.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

CAPTCHA
This question is for testing whether or not you are a human visitor and to prevent automated spam submissions.
Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed