Torskens arvestoff er dekodet

Publisert:10. august 2011Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

Genomet til den første av de store kommersielle fiskeartene er nå sekvensert. Resultatet viser at fisken har et helt unikt immunsystem. Funnene ble publisert i Nature i går kveld.

Forskere fra Norge, England og Tyskland har nå sekvensert hele genmaterialet til torsken (Gadus morhua). Da forskerne så nærmere på immunforsvaret oppdaget de at torsken mangler tre essensielle immunproteiner som alle andre virveldyr har, nemlig MHC2, CD4 OG Ii. MHC2 er spesielt viktig fordi den gjenkjenner fremmede antigener, som virus og bakterier.

Immunproteinet er med å hjelpe kroppen til å huske sykdommer den har hatt tidligere slik at man ikke blir like syk av en infeksjon neste gang. Når man vaksineres er det blant annet dette proteinet som sender signalene videre i immunforsvaret.

Mennesker som mangler MHC2 har en alvorlig tilstand og er veldig utsatt for sykdommer. Men torsken er ikke mer syk enn andre fisk. Hvordan klarer den å kompensere?

Det er det store spørsmålet nå. MHC2 er det klassiske molekylet som kjenner igjen et antigen og varsler kroppen. Det vi ser er at torsk har flere varianter av et annet immunprotein, nemlig MHC1, sier professor Frank Nilsen ved Institutt for biologi ved UiB.

Viktig for vaksine
Forskerne har i mange år lett etter komponenter som kan gi immunrespons på vaksiner som er utviklet til torsk. For mens laks responderer lett, har det vært vanskelig å måle hvorvidt torsk har effekt av vaksiner.

Det finnes likevel vaksiner som er utviklet til torsk og som fungerer. Men forskerne tror det vil bli lettere å lage vaksiner som er mer tilpasset det spesielle torskeimmunsystemet nå når man vet hvor man skal lete.

Funnene vil få konsekvenser for vaksineringsstrategien i fiskeoppdrett. Vi må lage vaksiner som er uavhengig av MHC2 i fremtiden, sier Nilsen.

Det er noen torskesykdommer som man ikke har funnet vaksiner til enda, blant annet bakteriesykdommen Fransicella. Nå kan forskerne ha funnet nøkkelen til hvorfor.

Mutert stamfar
Men det er ikke bare torsken som mangler dette genet. Også andre torskefisker har samme system, og det forteller om en gammel nedarvet mutasjon.

Det er nok en felles stamfar som har fått en mutasjon som har overlevd. Vi ser at det er rester i genmaterialet av MHC2, så torskefamilien har nok hatt dette før. Men på ett eller annet tidspunkt har det blitt mutert bort, sier professor Inge Jonassen ved Institutt for informatikk.

Når mutasjonen skjedde er ikke fastslått enda, men vi snakker om millioner av år tilbake i utviklingshistorien. 

Unikt oksygenopptak
Et annet interessant funn er at torsken har to variasjoner av oksygenopptak, ett for varmt vann og ett for kaldt vann.

Atlanterhavstorsken lever langs hele Norskekysten nord til Barentshavet, og langs østkysten av Nord-Amerika, nord til Nordishavet. I dette havområdet varierer temperaturen med minst 15 grader. All fisk er vekselvarm, men siden torsk vandrer over store distanser har de utviklet en høy toleranse for variasjoner i temperaturen.

Forskerne fant to genvarianter for evnene til å binde hemoglobin til de røde blodcellene. En som fungerer best ved høy temperatur og en som er best ved lav.

Dekoder laksegenomet
Torsk er den første av de store produksjonsfiskene med stor økonomisk betydning som er sekvensert. Gruppen ved UiB er allerede i gang med å sekvensere genomet til laks, men det vil ta noen år før arbeidet er ferdig blant annet fordi laksegenomet er større enn torskens.

Arbeidet gjøres i samarbeid med forskere fra Chile og Canada.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed