Neandertalerne levde under nordlyset

Publisert:12. mai 2011Oppdatert:13. mai 2011, 16:40

UiB-geologer har funnet mammutbein og steinøkser ved Uralfjellene som tyder på at neandertalerne levde i det arktiske Russland, 1000 kilometer lenger nord enn tidligere antatt. Funnene er publisert i Science.

Til nå har det vært etablert viten at neandertalerne holdt til i et belte mellom Spania og Kina nord for Afrika og sør for Kaukasus. UiB-geologer har derimot vært med å gjøre et oppsiktsvekkende funn som viser at neandertalere etter all sannsynlighet levde i arktiske Russland for 33 000 år siden, 1000 kilometer lenger nord enn tidligere antatt.

– Forskere har til nå trodd at neandertalerne ikke har greid å takle det kalde og mørke klimaet i nord. Nye analyser av det arkeologiske materialet som forskergruppen har gravd frem fra jordlagene i Nord-Russland tyder derimot på at neandertalerne levde 1000 kilometer lenger nord enn tidligere antatt, sier John Inge Svendsen ved Institutt for geovitenskap og Bjerknessenteret.

Resultatene ble publisert i Science torsdag kveld.

Artikkelen fortsetter under bildet.
John-Inge Svendsen (t.v) og Jan Mangerud viser hvor de har funnet spor etter neandertalere i Nord-Russland. (Foto: Kim E. Andreassen)

Under polarsanden
Under sanden ved en elvebredd nær polarsirkelen har forskere siden 1960-tallet funnet flere tusen beinrester fra mammut, reinsdyr og bison. I tillegg er det funnet  mer enn 300 steinredskaper som blant annet har vært brukt for skjæring av kjøtt fra dyrene det er funnet beinrester etter.

Da UiB-geologene første gang kom til Byzovaya i 1996 fikk de etter hvert mistanke om at de geologiske lagene neppe kunne være dannet slik russiske forskere hadde konkludert på basis av undersøkelsene som ble utført på 1960-tallet.

– De få dateringene som var utført spriket dessuten i alle retninger, sier Jan Mangerud.

Artikkelen fortsetter under bildet.

En av Svendsens og Mangeruds graveassistenter viser en velbevart mammutstøt-tann og mammutbein som ligger helt på overflaten av utgravingsstedet, bare dekket av vindblåst sand.

Fransk åpning
De nye utgravningene som ble ledet av UiB-forskerne viste at bena som ble funnet sammen med redskapene ikke var rester av kadavre som hadde strandet i en elvesving slik en tidligere hadde trodd, men at de har ligget på tørt land.

– I første omgang trodde vi at det var moderne istidsmennesker av vår egen avstamning som hadde brukt dette som slaktested. Men etter at den franske arkeologen Ludovic Slimak leste om våre funn, mente han at det måtte være neandertalere som hadde tilvirket de særegne steinredskapene.

Både produksjon og bruken av verktøyet har en mye grovere stil enn den som de moderne menneskene brukte.

– Slimaks forskningsgruppe er eksperter på neandertalere og hvordan de laget redskapene sine. Ut fra deres kunnskap sa de bestemt at det var neandertalere som har vært på ferde og ikke moderne mennesker. Både formen på redskapen og ikke minst måten de er laget på er helt karakteristisk for neandertalerne, forteller Svendsen.

Bevisene
Forskerne har imidlertid ikke funnet menneskebein eller DNA. De håndfaste bevisene de har er verktøyet, men det virker helt usannsynlig at moderne mennesker skulle ha adoptert en rendyrket neandertalteknologi.

– Vi har fått utført et stort antall radiokarbondateringer av bein, mammutstøttenner og reinsdyrhorn som viser at menneskene og de dyrene de spiste levde her for ca 33.000 år siden, noe som gjør dette til det yngste og et av de best daterte funn i sitt slag i verden, sier Mangerud.

– Vinden har blåst et ti meter sandlag over beina og redskapene og har således forseglet funna. Sanden og kulden har til sammen bevart beina som om de var gravd opp i går, sier Svendsen.

– Dersom det skulle vise seg at moderne mennesker i brukte neandertalerverktøy i Nord-Russland for 33.000 år siden, ville det vært like oppsiktsvekkende som at det var neandertalere, sier Mangerud.

Han minner om at steinøkser funnet i Norge aldri blir tolket som vikingøkser, men som steinalderøkser.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Steinkniv (Keilmessser) som er hugget i typisk Neandertalstil.

Forsvunnet istid
Et annet oppsiktsvekkende resultat som UiB-forskerne gjennom tidligere undersøkelser har frembrakt er at utbredelsen av den svære isbrekappen som dekket Skandinavia for 25.000 år siden var mye mindre enn antatt i disse nordområdene. I tillegg var lavlandet vest for Uralfjellene isfritt helt nord til Barentshavet.

Til nå har forskere vært uenige om neandertalerne og mennesker levde side om side. Noen mener at neandertalerne raskt ble fortrengt og døde ut da det moderne mennesket vandret inn fra det afrikanske kontinentet.

Det eldste kjente funn av moderne mennesker i Europa er cirka 42 000 år gammelt. UiB-geologenes neandertalerfunn fra Nord-Russland er 33 000 år gamle.

– Dette betyr at mennesker og neandertalere kan ha levd side om side i over 10 000 år, stikk i strid med hva andre forskere nylig har hevdet, sier John Inge Svendsen.



Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed