I retur etter 27 år

Publisert:12. oktober 2010Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

Drakten fra Skjoldehamn er sendt tilbake til Tromsø museum, etter å ha vært på UiB siden 1983. – Jeg skulle ønske kapasiteten vår til å jobbe med det var større, sier tekstilkonservator Aud Bergli.

Under de høye takvinduene i Nygårdsgaten 5 pakker tekstilkonservator Aud Bergli forsiktig ned et tusen år gammelt klesstykke. Stykket er en del av det såkalte Skjoldehamnfunnet, som ble oppdaget i en myr på Andøya i Nordland i 1936.

Funnet bestod av et fullt påkledd menneskelik pakket inn i et ullteppe. Det ble først datert til 1500-tallet, men ble senere satt til rundt år 1050.

– Det er veldig unikt å finne en så gammel, hel drakt som ikke er geistlig, forteller Bergli.

Da drakten ble sendt til Universitetet i Bergen på starten av 80-tallet var det fordi Tromsø museum ikke hadde sin egen tekstilkonservator, og bevaringen av funnet ble sett på som en nasjonal oppgave.

– Utilfredsstillende
Det har blitt tatt DNA-prøver av materialet, som både består av tekstiler og rester av hår. Likevel har forskerne ikke kunnet dra noen konklusjoner om det dreier seg om en mann eller kvinne, eller om personen er samisk eller ikke. Selve drakten er så lite bevart at det ikke går an å lese ut fra snittet om det er en manns- eller kvinnedrakt.

– Siden det finnes så lite som er bevart fra denne tiden, vet vi ikke hvordan menn og kvinner gikk kledd, forteller Bergli.

I tillegg til en delvis restaurering av drakten, har det også blitt skrevet en masteroppgave ved UiB om funnet. Bergli beklager likevel at det ikke har vært kapasitet til å gjøre mer med Skjoldehamnfunnet.

– Det føles utilfredsstillende. Det er en drømmejobb å få arbeide med slikt som dette, forteller hun mens hun fortsetter nedpakkingen.

Trenger mer forskning
Spol frem noen uker, og Tromsø museum har nettopp fått drakten i hus etter en begivenhetsløs tur sjøveien med Hurtigruten. Seksjonsleder for kulturvitenskap ved museet, Inger Storli, forteller at konservatoren deres ennå ikke har fått sett på drakten.

– Vi vet ikke ennå om den tåler å bli stilt ut. Vi må også se hva som har blitt gjort med den konserveringsmessig, sier hun.

Hun kaller det en forsømmelse fra Tromsø museum sin side at drakten ikke har blitt hentet tidligere fra UiB, hvor lite arbeid har blitt gjort med den de siste årene.

– Jeg har skjønt at UiB gjerne skulle gjort mer med den, men litt forskning har det kommet ut av det. Det skal også forskes mer på den her, så vi prøver å få så mye faglig ut av funnet som mulig.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed