Forelesningen i lommen

Publisert:29. september 2010Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

Studentene vil laste ned forelesningen på mobilen. – Det virker som om det er en motvilje blant forelesere mot å ta teknologien i bruk, sier studentleder Synnøve Mjeldheim Skaar.

– Podcast og pc er ikke lenger høyteknologi. Det er normalt. Men det virker som om det er en motvilje blant forelesere mot å ta teknologien i bruk, sier Synnøve Mjeldheim Skaar, leder i Studentparlamentet ved UiB.

Studentene gjennomfører nå en kampanje for å få foreleserne til å ta i bruk nye tekniske hjelpemidler som podcast og iTunes, i undervisningen, og pc på eksamen. ”Ser du noen forskjell?” er spørsmålet på postkortene som deles ut. To bilder viser tavleundervisning, en i sort hvitt fra 1950 og en i farger fra 2010. Bortsett fra at alle studentene fra -50 er menn mens alle fra 2010 er kvinner, er det ingen forskjell i undervisningen.

Les studentlederens innlegg her: Tørk tårene, Rein Aasland!

– Vi ønsker ikke å fjerne forelesningen, men mener at podcast kan brukes på forskjellig måte etter de ulike fagenes særtrekk. For eksempel kan podcasting være et naturlig supplement i undervisningen. Har man en grunnleggende og tung teori kan man legge forklaringen ut på podcast, slik at studentene kan forberede seg til forelesningen og høre forklaringen igjen og igjen etterpå, sier Mjeldheim Skaar.

Hun viser til Harvard hvor de legger ut hele forelesningsrekker på universitetskanalen iTunes U, forelesninger som alle kan laste ned.  UiB har også konto på iTunes U, men foreløpig er det ikke lagt ut noe her.

– Harvard bruker dette aktivt i formidlingen og rekrutteringen. Jeg kjenner flere som følger forelesninger i for eksempel amerikansk historie fra Harvard gjennom iTunes U, sier Mjeldheim Skaar.

Ser et potensial
Professor i pedagogikk Olga Dysthe er enig med Synnøve Mjeldheim Skaar i at variert undervisning er viktig for læringen. Hennes forskning viser også at studentene lærer bedre ved å være forberedt til forelesningene, selv om de fleste ikke er det. Her mener hun det er et potensial i ny teknologi.

– All forskning viser at det viktigste for å lære er å være aktiv selv – å lese, lytte, samtale og skrive. Egentlig er det selvsagt, men altfor ofte nøyer studentene seg med lesing og lytting, sier Dysthe.

Gjennom sin forskning har hun funnet at den beste måten å lære på er gjennom aktiviserende undervisningsformer, hvor studentene må løse problemstillinger knyttet til pensum gjennom diskusjon. Hun advarer derfor mot å tro at teknologien kan erstatte kontakten mellom studentene, og mellom student og foreleser.

Les Rein Aaslands innlegg her: La oss gjenreise forelesningen!

– Hvis det å ha stoffet tilgjengelig på nett blir en erstatning for å gå på forelesning og diskutere stoffet på kollokvier, så tror jeg studentene lærer mindre. Muntlig formidling er viktig, men man må tenke over hva forelesningen er best egnet til, og det varierer fra fag til fag, sier Dysthe.

Hun mener at forelesningen for eksempel er helt uvurderlig til å gi et overblikk over et fagfelt, løfte fram større sentrale problemstillinger i faget, til å trekke linjer og til å forklare sammenhenger.

– Viktigere å tenke selv
Postdoc i biologi Gaute Velle fikk foreleserprisen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) i 2008. Han er enig i at podcast kan være et nyttig hjelpemiddel, men lurer på når forskerne skal få tid til å tilrettelegge innhold til den nye teknologien.

– Det er vanskelig å være uenig i at podcasting av forelesninger høres ut som en veldig god idé.  Men spørsmålet blir hvor mye tid man skal bruke på undervisning? Hvis det å tilrettelegge for tekniske hjelpemidler må gjøres i tillegg til forelesningene og fører til at undervisningen tar enda mer tid, går det ut over tiden til forskning. Er instituttene villige til det, spør Velle.

Velle mener at det viktigste for studentene er at de får mulighet til å tenke selv.

– Jeg bruker noen tekniske hjelpemidler selv, men det er en fare for at studentene forventer at de skal bli underholdt av informasjonen. Da syns jeg det kan være greit å stoppe opp og starte en tankeprosess hos studentene. Det er kanskje ikke så nøye hvilke hjelpemidler man bruker da, sier Velle.  

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed