UiB selger gamle hus

Publisert:2. august 2010Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

Universitetet bytter nå flere gamle bygårder mot moderne kontorlokaler. I alt skal ni hus legges ut for salg.

UiB skal selge ni eldre hus frem til 2012. Etter salget av 11.000 kvadratmeter forventer eiendomsavdelingen å få inn rundt 120 millioner kroner. Hovedårsaken til salgene er at universitetet fikk nye 9.800 kvadratmeter med opprettelsen av bygg for Institutt for biologi på Marineholmen.

– Bio-byggene blir ikke finansiert over statsbudsjettet, men husleien dekkes av universitetets driftsmidler. Da vi presenterte prosjektet for Kunnskapsdepartementet var salg av gamle bygårder en del av forutsetningen for de nye leieavtalene, sier universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken.

UiB eier ikke blokkene på Marineholmen selv, men har inngått langtidsleieavtaler med eiendomsselskapene som oppførte byggene.

Avtalen går ut på at den ene delen av bio-bygget tilfaller UiB etter at låneopptaket knyttet til byggingen er nedbetalt av Nygårdshøyden Eiendom AS, som eies av Meltzerfondet. Den andre delen av bygget som eies av Rieber Eiendom AS har universitetet en langtidsleieavtale med.

Eldre hus i kø
I august legges Allégaten 32 (879 kvm) ut for salg. Deretter står Strømgaten 54 (780 kvm) og Parkveien 20 (599 kvm) for tur. Eiendomsdirektør Even Berge forventer at universitetet vil sitte igjen med 30 millioner kroner etter salget av de tre byggene, i løpet av 2010.

– Allégaten 32 ble lagt ut for salg i mai. Stort sprik mellom innkomne bud og takst gjorde at salg ble stoppet og ny takst innhentet. Den nye taksten ligger på rundt 10 millioner kroner, en sum som bedre samsvarer med budene vi har mottatt, forteller Berge.

På grunn av regelverkt selger UiB ett bygg om gangen. Samtidig er noen av byggene i bruk og de som har sine arbeidsplasser i byggene må få nye kontorer.

– Mange av lokalene som selges er tomme og flere kommer til å bli tomme etter hvert som arealkabalen begynner å gå opp. Vi kan ikke sitte med mer eiendom enn det som statsbevilgninger og eksterne finansiering gir rom for, sier Elvbakken.

Blant annet ble mye plass på Realfagbygget frigjort da biologene flyttet til Marineholmen. Inntektene av salgene går også til å gi bedre arbeidsplasser i eksisterende bygg og oppussning.

– Universitetet har en prosjektliste frem til 2015 på rundt 365 millioner kroner, sier Even Berge.

Effektiviserer Areal

Det er et mål for universitetet å effektivisere bruken av arealene sine fremover. Som en del av dette arbeidet gikk universitetet gjennom plassbehovet til sentraladministrasjonen i fjor. Etter denne runden ble det frigjort 1.500 kvadratmeter.

– Vi kan bli flinkere til å utnyte areal. Siden det ikke har kostet noe for brukerne å ha god plass til nå, har ikke utnyttelsen vært like god. Håpet er at innføringen av ny internhusleie fra 1. juli i år skal bidra til å redusere unødvendig arealbruk, sier Berge.

I løpet av året skal eiendomsavdelingen arbeidet med en masterplan som kartlegger arealbruken. Sammen med fagmiljøene skal avdelingen peke på hvordan en kan løse eksisterende og fremtidige utfordringer. Målet er at universitetsdirektøren skal legge frem planen for styret i løpet av året.

– Mitt inntrykk er at de fleste miljøer har et greit bruksareal. De store unntakene er Griegakademiet og leseplasser på Det psykologiske fakultet, sier Berge. 

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed