Trekker tilbake forskningsresultater

Publisert:26. august 2010Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

I fjor publiserte kreftforskere ved UiB urovekkende resultater om at enkelte stamceller kunne utvikle seg til kreftceller. Nå har egne kontrollrutiner avdekket at det hele er krysskontaminering på laboratoriet.

I fjor publiserte kreftforskere ved Institutt for biomedisin en artikkel i det anerkjente tidsskriftet Cancer Research (CR). Laboratorieundersøkelser hadde vist at mesenchymale stamceller (MSCs) kunne utvikle seg til å bli kreftceller.

– Stamcelleforskning drives over hele verden og er en viktig forskningsgren, fordi man kan bruke disse stamcellene i terapi for å fornye organer og vev, forteller professor Rolv Bjerkvig. Han var medforfatter i artikkelen i CR.

Read the article in english here

Etter at en spansk forskningsgruppe publiserte en artikkel i CR i 2005 som konkluderte med at MSC kunne utvikle seg til kreftceller, økte bekymringen for å bruke disse cellene i behandling. Da gruppen fra UiB kom til de samme resultatene og publiserte artikkelen i fjor sammen med en tysk gruppe fra München, vokste uroen.

Nå viser det seg at resultatene skyldes krysskontaminering på laboratoriet.

– Da vi oppdaget hva som hadde skjedd var det et sjokk, forteller Bjerkvig.

Feilen ble oppdaget en vårdag i år, og frem mot sommeren har forskerne dobbelt og trippelsjekket resultatene for å være sikre på at det de nå vet er korrekt. Historien er gjengitt i siste nummer av Science, som kommer ut i dag.

Avslørt av kvalitetskontroll
Krysskontamineringen i Bergen ble oppdaget gjennom en intern kvalitetskontroll.

– Vi kjørte en DNA-fingerprint på våre kreftceller, for å kontrollere opphavet til dem. Da fant vi ut at disse kreftcellene som vi trodde kom fra stamcellene, i virkeligheten kom fra noe helt annet, sier Bjerkvig.

En kreftcelle i feil reagensrør er nok til at kreftcellene tar over hele kulturen. For mens stamceller vokser sakte er kreftceller hurtigvoksende, og de brukte bare noen uker på å ta kontroll over hele populasjonen.

Bergensgruppen kontaktet kollegene i München, og fikk dem til å ta en DNA-fingerprint på sine kreftceller. Det viste samme resultat. Disse cellene hadde også kommet inn i kulturen ved krysskontaminering.

Den spanske forskningsgruppen fra Madrid som publiserte den første artikkelen i 2005, har nå trukket tilbake artikkelen. Da hadde den allerede blitt sitert hele 284 ganger, ifølge Thomson Scientific’s Web of Knowledge. I siste nummer av CR publiserte de et letter hvor det går frem at de også har hatt en krysskontaminering på laboratoriet.

DNA-fingerprinting
Kunnskapen fra kvalitetskontrollen til forskningsgruppen i Bergen kan nå ha satt et helt forskningsfelt tilbake på rett spor.

– Ved en intern kvalitetskontroll har vi forandret et forskningsfelt. Det er det positive i alt det negative, sier Bjerkvig.

Kontaminering av celler på laboratoriet er et problem i medisinsk forskning. Mellom 18 og 36 prosent av alle cellelinjene som forskere jobber med, er ikke det de tror det er, ifølge Cancer Research . Konsekvensene er dramatiske. For hvis man tror man arbeider med en hudkreftcelle, og det viser seg å være helt andre kreftceller, kan man selvfølgelig ikke trekke konklusjoner om hudkreft.

På Haukeland finnes det egne cellebanker som forskerne ved UiB bruker. Disse inneholder materiale som kommer fra pasienter, i tillegg til celler fra andre laboratorier.

– Jeg håper at det som kommer ut av denne historien er at alle starter med DNA-fingerprinting som en del av rutinene. Cellebankene som selger celler har allerede lagt fingerprinting inn i sine rutiner og da er det viktig at andre laboratorier følger opp, sier Rolf Bjerkvig.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed