Skal midlertidigheten til livs

Publisert:14. mai 2010Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

Sammen med hotell- og restaurantbransjen er akademia verstingene i klassen når det gjelder midlertidighet. Samtidig som at Tora Aasland setter en arbeidsgruppe på problemet, har Sigmund Grønmo fem strategier på arbeidsblokken.

Prosentandelen av midlertidig ansatte i universitets- og høyskolesektoren har steget relativt jevnt siden 2002. Den gangen var 29,1 prosent av årsverkene midlertidige stillinger, mens det i 2009 dreide seg om 33 prosent. 

– Dette er på samme nivå som hotell- og restaurantbransjen, som er blant verstingene i klassen, sier Sigrid Lem, generalsekretær i Forskerforbundet.

Hun føler at organisasjonen har lykkes i å sette midlertidighet på dagsorden, men sier det viktigste nå er at noe blir gjort.

Forskerforbundet reiser for tiden rundt i Norge for å sette søkelys på probemet. Tidligere i mai var de i Bergen, og sammen med representanter fra Høgskolen i Bergen og Norges handelshøyskole var rektor Sigmund Grønmo til stede for å fortelle om UiB sin vinkel på midlertidighet.

Ikke alt er uønsket
– Det er viktig å skille mellom problematisk og uproblematisk midlertidighet, mener Sigmund Grønmo.

Av uproblematiske vitenskapelige stillinger nevner han stipendiater, postdoktorer og bistillinger. Disse utgjør 36 prosent av de midlertidig ansatte i vitenskapelige stillinger ved UiB.

Det er også en del stillinger som i regelen er uproblematiske. Dette gjelder kortsiktige vikariater og vitenskapelige assistenter som er rekrutteringsbegrunnet.

Det er særlig den problematiske midlertidigheten både Forskerforbundet og Grønmo vil til livs. Dette dreier seg om universitetslektorer i hovedstilling, og forskere. Tilsammen dreier det seg om rundt 200 stillinger ved UiB.

Flere forklaringer
Det er flere forklaringer på hvorfor det er så mange midlertidig ansatte i denne ”problematiske” gruppen, påpeker Grønmo.

Den ene grunnen er at utdanningsoppgavene krever mer tid enn de 45 prosentene av normal arbeidstid som de faste vitenskapelige ansatte har til disposisjon. En del av dette problemet løses med midlertidig ansatte universitetslektorer.

Men også forskningsvirksomheten må ta en del av skylden. Ettersom universitetet og forskningen blir mer og mer avhengig av eksterne midler, som i tillegg fordeler seg ujevnt mellom fagmiljøer og over tid, blir det tatt i bruk midlertidig ansatte forskere for å øke forskningskapasiteten.

Fem strategier
På møtet med Forskerforbundet presenterte Sigmund Grønmo fem mulige strategier for å få bukt med den uønskede midlertidigheten:

  1. Universitetet vurderer om studenttall og utdanningstilbud kan tilpasses bedre til undervisnings- og veiledningskapasiteten blant de faste vitenskapelig ansatte (færre studenter og tilbud eller mer ressurser)
  2. Universitetet sørger for flere faste ansettelser av universitetslektorer med varige undervisningsoppgaver
  3. Universitetet samarbeider med randsonen om eksternt finansierte universitetsprosjekter som krever forskningskapasitet utover universitetets egne ansatte
  4. Universitetet foretar midlertidig innleie av fast ansatte forskere i randsonen for eksternt finansierte universitetsprosjekter som krever forskningskapasitet utover universitetets egne ansatte
  5. Universitetet vurderer å bruke eksterne forskningsmidler til finansiering av faste professorater og førsteamanuensisstillinger – forutsatt at dette er forenlig med faglig profil i fagmiljøene og akademisk frihet for de ansatte

– Når det gjelder de tre strategiene som gjelder forskningsstillinger, har jeg mest tro på nummer tre og fire. Den siste strategien virker mer komplisert å få til å fungere, sier Grønmo til På Høyden.

Han mener universitetet kan komme ut for et problem om universitetet ikke får ekstern finansiering til akkurat det man blir ansatt til.

– De som eventuelt blir fast ansatt på eksterne prosjektmidler, må også ha den samme akademiske friheten til å velge forskningstema og forskningsretning som de andre fast vitenskapelig ansatte, uansett hva den eksterne finansieringen måtte gå ut på, sier Grønmo.

For mange studenter?
Han påpeker at når NHH kan vise til lavere andel midlertidig ansatte, har det sammenheng med at studenttallet deres er mer tilpasset finansieringen, samt at samarbeidet med randsoneselskaper er mer utarbeidet.

Når det gjelder å kutte studenttallet for å redusere midlertidige høyskolelektorer, henviser Grønmo til handlingsromrapporten, og dens påpekning av at universitetene har et studenttall som er høyere enn antallet finansierte studieplasser.

– Vi må diskutere hvordan vi eventuelt følger opp dette, og vi er i dialog med departementet om det, sier Grønmo.

Nasjonal arbeidsgruppe
Kunnskapsdepartementet opprettet tidligere denne måneden en arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for å redusere bruken av midlertidige ansettelser ved universiteter og høyskoler. Arbeidsgruppen skal både kartlegge tallgrunnlaget for denne typen ansettelser, se på lovhjemler, og foreslå og vurdere effekten av tiltak som kan settes inn.

– Dette er et viktig arbeid for at forskningssektoren skal kunne rekruttere og være attraktiv karrierevei for de beste hodene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland i en pressemelding.

Arbeidsgruppen skal levere sine anbefalinger 1. november i år. I mellomtiden vil UiB arbeide parallelt med alle de fem strategiene Grønmo presenterte. Han forteller at det allerede er gjort mye når det gjelder samspillet med randsonen, mens det på ex.phil. er ansatt universitetslektorer på fast basis for å ta seg av undervisningen.

– Vi kommer til å videreføre arbeidet for å redusere midlertidigheten uavhengig av arbeidsgruppen til Kunnskapsdepartementet, men vi imøteser med veldig stor interesse hva denne gruppen kommer frem til, sier Grønmo.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed