Meltzerprisen til Drange og Brekke

Publisert:9. mars 2010Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

Professor Helge Drange og professor emeritus Nils Georg Brekke mottok i går Meltzerprisen for fremragende forskningsformidling. Sveinung Sandberg (32) og Daniel Lokshtanov (26) fikk Meltzerprisen for yngre forskere.

Under den årlige Meltzermiddagen på Lauritz Meltzers fødselsdag i går, mottok Helge Drange og Nils Georg Brekke pris for fremragende forskningsformidling på 100.000 kroner hver.

De er begge fra Os, og har en felles bakgrunn fra naturvitenskapen. Men måten de formidler forskning på er grunnleggende forskjellig. Mens Helge Drange ser på seg selv som en ”sirkusartist” i media, for å bruke hans egne ord, står Nils Georg Brekke bak noen av de mest omfattende bokverkene om kulturhistorie og kulturlandskap for allmennheten som er utgitt i Norge.

I tillegg til å være redaktør og ideskaper bak Kulturhistorisk vegbok (1993) og Folgefonna og Fjordbygdene (2008) har han vært en av pådriverne for viktige vern- og formidlingsinstitusjoner som Havråtunet, Oselververkstaden, Norsk Kulturarv og Lyngheisenteret.

Les også: Disse fikk prisen for unge forskere

Forståelig og klar
Helge Drange er en av forskerne ved UiB som bidrar aller mest i media. Han hadde ikke ventet å få hedret innsatsen med Meltzerpris.

– Jeg er overrasket! Det er greit nok at jeg har fått mange oppslag i media, men det jeg forbinder med god formidling er litt mer i retning store bokverk som man kan hente frem og hygger seg med. Dette er noe helt noe annet, sa Helge Drange til På Høyden tidligere på kvelden, før han la til:

– Men kanskje er det et tegn i tiden, at formidling skjer på mange fronter.

Meltzerfondets komitè trakk frem Helge Dranges gode formidlingsevne i sin begrunnelse: ”Når Helge Drange snakker, lytter publikum. Det er fordi folk forstår hva han snakker om.”

– Hva vil du si er det viktigste for en god formidler?

– Det er å treffe de som sitter på den andre siden. Jeg tenker at jeg skal være både forståelig og klar, men også skape en interesse for dem som er nokså fjern fra akademia. Det noe som kan falle kolleger tungt for brystet, men jeg mener at man må legge til side dette med om og men, og dersom og hvis. Så må man likevel sikre at det man sier er troverdig, sier Drange.

Kunsten å oppdage
At folk flest også forstår budskapet til Nils Georg Brekke kan vi kanskje takke de åtte barnebarna hans for. De har nemlig vært forsøkskaniner i arbeidet med bøkene. En gang førte det hele flokken ut til en marmoråre i Samnanger.

– Når jeg tester stoffet på barnebarna mine må vi ta oss noen ekskursjoner. I liene overfor Samnanger drypper det vann fra mose over en marmoråre som ligger ute i dagen. Vannet fra mosen får en spesiell ph-verdi, og fjerner marmor med én millimeter på hundre år, forteller Brekke.

Familien konkluderte med at vannet hadde dryppet på marmoren i 10.000 år.

– Det er veldig moro når stoffet gir anledning til å oppdage naturen på en ny måte, sier Brekke, som er spesielt opptatt av at forskningsstoff skal nå ut til ungdom.  

I begrunnelsen for prisutdelingen heter det: ”Nils Georg Brekke har gjennom de siste 40 år gjort en banebrytende formidlingsinnsats innen et vidt felt av kulturhistorie og kulturlandskap.”

- Er det er viktig for deg at vitenskaplige resultater når ut til folket?

- Ja, det er det! Jeg lager ikke bøker bare for fagfolk. Men stoffet må samtidig være forankret i god vitenskap. Idealet er at det skal være en doktorgrad uten fotnoter, sier Brekke.

I 1969 ble han ansatt som fylkeskonservator, i 1993 ble han direktør for Kulturlandskapssenteret ved Hordaland fylkeskommune, og han avsluttet sin yrkeskarriere med to år som professor II i Kulturvitenskap ved UiB. Å bli tildelt Meltzerprisen er en stor ære, synes han.

– Det er storartet, det må jeg si. I min alder venter du ingenting. Uavhengig av hvem som får prisen er dette en fin måte å markere kunnskapens verdi på, sier Nils Georg Brekke.

Stor formidlingskapasitet
Helge Drange er etter hvert blitt en av forskerne ved UiB som er desidert mest ute i norske medier, enten med egne bidrag eller som kilde. ”I gjennomsnitt har Drange holdt omtrent ett populærvitenskapelig foredrag i uken de siste to-tre årene, og hans bidrag i mediene i alle kanaler er på flere hundre per år. I 2007 var Drange blant de 10 mest siterte norske akademikere i media.”, ifølge omtalen.

– Får du tid til å forske?

– Nei, bare delvis. Nå er det slik at min forskning er knyttet til veiledning av doktorstudenter. Jeg kan bidra der som medspiller. I tillegg er jeg en del av stort miljø, og her deler vi på arbeidsoppgavene. Jeg føler veldig ydmykhet fordi denne prisen er et resultat av en totalitet i en større gruppe, sier Drange.

I begrunnelsen for prisen heter det: ”Drange er en meget verdig vinner av formidlingsprisen, som en anerkjennelse for hans formidlingsinnsats og som et eksempel på et formidlingsengasjement som kan inspirere andre til også å bidra til forskningsformidling av ypperste klasse.”

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed