Holbergprisen til ”håpets historiker”

Publisert:16. mars 2010Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

Som den første historikeren får Natalie Zemon Davis Holbergprisen 2010.

I dag klokken 12.00 ble det klart at årets Holbergpris går til kanadisk-amerikanske Natalie Zemon Davis. Hun er professor ved Historie og professor i Middelalderstudier ved Universitetet i Toronto, i tillegg til å være professor emerita ved Princeton.

”Davis er en av dagens mest kreative historikere. Hun er en intellektuell som ikke er bundet til noen spesiell skoleretning. Hennes forfatterskap er nyansert, komplekst og preget av grundig dokumentasjon. Hun viser hvordan enkelthendelser kan fortelles og analyseres slik at dypere historiske tendenser og underliggende tanke- og handlingsmønstre blir tydelige”, heter det i begrunnelsen fra priskomiteen.

Du kan lese hele begrunnelsen her.

Holbergprisen deles ut den 9. juni i Bergen, sammen med Nils Klim-prisen.

Les mer om vinneren av årets Nils Klim-pris her.

Fra USA til Canada
Davis ble født i 1928, og vokste opp i 1930-tallets Detroit. Foreldrene hennes var jøder med familierøtter tilbake til Øst-Europa, men både faren Julian og moren Helen var født i USA. Familien levde et typisk middelklasseliv, der faren solgte tekstiler og moren var hjemmeværende.

Hun er utdannet fra Harvard og fra Universitetet i Michigan, og leverte sitt doktorgradsarbeid ”Protestantism and the Printing Workers of Lyon” ved sistnevnte i 1959. Året etter ble passene til henne og ektemannen Chandler Davis konfiskert av de amerikanske myndighetene på grunn av mistanker om kommunisme. I 1960 flyttet de til Toronto med sine tre barn.

Om du vil lese Natalie Zemon Davis’ personlige og akademiske biografi i hennes egne ord, kan du laste ned teksten A life of Learning (Charles Homer Haskins-forelesningen for 1997).

Historie fra bunnen
Den 81 år gamle historikeren er kjent for å gjøre historien levende gjennom å fortelle fra synspunktet til vanlige mennesker i fortiden. Ved å gjøre utstrakt bruk av arkivmateriale og gamle trykk, har hun fortalt historier som ikke har eliten som utgangspunkt.

Blant hennes mest kjente bøker er The Return of Martin Guerre (1983), som viste hvordan et tilfelle av forbyttet identitet i det tidlig-moderne Frankrike kan belyse større kontekster i samfunnet. I boken Trickster Travels: A Sixteenth-Century Muslim between Worlds (2006) utforsket Davis kulturell overføring og forflytning ved å fortelle historien om Leo Africanus, en muslim i 1500-tallets Europa.

Her kan du se et videoklipp hvor Davis diskuterer de to bøkene.

Håpets historiker
Slik oppsummerte Davis selv et liv i historiefaget for tretten år siden:

“The study of the past has been a constant joy, a privileged realm of intellectual eros. The necessary constraints under which the historian operates—to find evidence for every affirmation—I have accepted freely: that quest is what makes it so much fun. The mistakes I made—say, a project not finished (or as I like to say to myself, still remaining to be done)—seem trivial compared to really important mistakes, as those we might have made in parenting.

“Moreover, the study of the past provides rewards for moral sensibility and tools for critical understanding. No matter how evil the times, no matter how immense the cruelty, some elements of opposition or kindness and goodness emerge. No matter how bleak and constrained the situation, some forms of improvisation and coping take place. No matter what happens, people go on telling stories about it and bequeath them to the future. No matter how static and despairing the present looks, the past reminds us that change can occur. At least things can be different. The past is an unending source of interest, and can even be a source for hope.”

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed