Spansk suksess på mange språk

Publisert:5. februar 2010Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

Språk-korpuset COLA blir brukt av forskere fra 16 land, og har blitt så populært at leder Annette Maria Myre Jørgensen nærmest drukner i henvendelser.

Rundt hundre timer med samtaler ungdommer imellom fra spansktalende land. 750.000 ord. Og et avansert søkesystem med transkripsjon av samtalene. Dette er blant ingrediensene som har gjort COLA-prosjektet ved UiB til en internasjonal suksess.

Siden 2002 har førsteamanuensis Annette Maria Myre Jørgensen arbeidet med korpuset for spansk ungdomsspråk. Arbeidet startet i Madrid, men har siden blitt utvidet til å omfatte Buenos Aires, Santiago de Chile, Guatemala og Havana.

– Dette er det eneste korpuset av sitt slag i verden, forteller Jørgensen, som også kan fortelle at rundt 160 forskere fra 16 land nå arbeider med COLA som forskningsmateriale.

Og det er ikke bare spansktalende land. Tsjekkia, Finland, Japan og Hellas er blant dem, og nye forespørsler fortsetter å komme inn.

Tatt opp med minidisc
Det muntlige ungdomsspråket er et relativt nytt forskningsfelt. Materialet samles inn ved at ungdommer får med seg en minidiscspiller som tar opp samtaler de har med venner i løpet av en liten uke. Deretter transkriberes samtalene, og blir delt opp i søkbare ytringer. Dette legges så ut på internett i anonymisert form, med en kraftig søkemotor som gjør at man kan søke på ulike uttrykk, på kjønn og på geografisk område.

– Før brukte man bøker som kilder for å om lære om riktig språk. De siste 20 årene har det muntlige fått et oppsving, takket være tekniske nyvinninger forteller Jørgensen.

Forskerne har allerede lært mye av materialet som er samlet inn. Som På Høyden tidligere har skrevet, er blant annet ikke engelske låneord så utbredt som man skulle tro i ungdomsspråket.

Det som viser seg, er at ungdommene heller ikke finner opp så mange nye ord. De bruker heller eksisterende ord, og leker med dem slik at de får en annen betydning. På norsk snakker man for eksempel om at noe er fett istedet for fint. På spansk ble guapo bare brukt om personer, men blir nå også brukt om ting.

Pronomenet som forsvant
– Før kunne det gå 16 år fra en muntlig form ble brukt, til den kom i en form som var mulig å forske på. For eksempel har ingen tenkt over å forske på problemstillinger rundt vokativer, nettopp fordi det ikke blir brukt i skriftlig språk, forteller Jørgensen.

Vokativer er en type ord som blir brukt i samtale for å påkalle andre. Spansk språk har et utall av disse, mens på norsk begrenser det seg til en liten håndfull av typen ”øy, dø!”

Det viser seg også at ungdommene bruker et helt eget sett av diskursmarkører, altså små oppbrudd i setningen som ikke er en del av meningsinnholdet. Ungdomsspråket har mange flere av disse enn standardspråket, og ordbruken blir deretter.

En annen liten bombe, i alle fall for alle som har tatt spansk språk på videregående skole i Norge, er at det er en myte at det nærmest ikke blir brukt personlige pronomen på spansk. I skriftlig språk er det formen av verbet som forteller hvem som handler, slik at pronomen ikke er nødvendig. Men i språket slik det snakkes på gaten, florerer de personlige pronomene.

Hurtigspråk
Arbeidet med språkprøvene er svært stort. COLA-prosjektet får hjelp av Uni Digital til den tekniske behandlingen, mens selv eksperter kan bli overveldet:

– Ingeniørene tok kontakt og sa det var noe galt med alle innspillingene. Alle snakket altfor raskt, mente de. Men det er slik det spanske språket er, forteller Jørgensen med en latter.

Hun forteller at hvert minutt med tale krever ti minutter med bearbeidelse (som transkripsjon).

– Men da jeg startet ante jeg ikke at dette skulle bli så omfattende. Eller så populært. Det er egentlig helt eventyrlig, sier Jørgensen.

Hun tillegger mye av suksessen til prosjektet sine nettsider, som gjør at materialet kan gjøres tilgjengelig over hele verden. Men hun har også reist rundt på konferanser, dannet internasjonale nettverk og invitert gjesteforskere til Bergen fra Spania og Latin-Amerika.

Korpuset blir også brukt i språkundervisningen på UiB. Men Jørgensen ser også for seg andre bruksområder for materialet:

– Dette kan være interessant for psykologer, sosiologer og antropologer også. Samtalene reflekterer samfunnsforhold og holdninger, politikken på de stedene hvor opptakene er gjort.

Som det er nå, er databasen likevel tilpasset språkforskning. Men det å utvide er bare et økonomisk spørsmål.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed