Mindre handlingsrom for UH-sektoren

Publisert:26. februar 2010Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

Til tross for økte bevilgninger fra staten er handlingsrommet til universitetene og høyskolene betydelig mindre, ifølge rapporten Handlingsrom for kvalitet. Nå vil sektoren ha mer frihet og mindre detaljstyring.

Oslo: I går fikk forskning- og høyere utdanningsminister Tora Aasland overlevert rapporten ”Handlingsrom for kvalitet” fra arbeidsgruppen som har vurdert handlingsrommet til universitetene og høyskolene i perioden etter innføringen av Kvalitetsreformen i 2003. Aasland karakteriserte rapporten som modig, men ikke modig nok. 

Fra 2003 og til inneværende år har bevilgningene til universiteter, statlige og private høyskoler økt med 3,2 milliarder 2010-kroner, en vekst på 16 prosent.

Men ifølge arbeidsgruppen har det aller meste av veksten til sektorene de senere årene vært knyttet til øremerkede, pålagte prosjekter som ikke har vært fullfinansierte. Dette gjelder blant annet stipendiatstillinger og nye studieplasser.

- Balansen er forrykket. En vesentlig større andel av bevilgningene i perioden 2006 til 2010 er øremerket, samtidig som basisbevilgningen er vesentlig redusert. Handlingsrommet er dokumentert mindre enn det var, sa arbeidsgruppens leder Marianne Harg, leder i Tekna.

Siden 2006 har under fem prosent av den økte bevilgningen vært knyttet til en økning av grunnfinansieringen. For perioden 2002-2006 var nærmere 30 prosent av økningen knyttet til grunnfinansieringen, ifølge rapporten.

Tar selvkritikk om studenttall
Et annet utviklingstrekk er at forskningen blir mer og mer avhengig av ekstern finansiering, blant annet fra Norges Forskningsråd (NFR) og EU. Mye av den eksterne finansieringen forutsetter en egenandel fra institusjonene. Dette tas fra grunnbevilgningen. Også lønns- og pensjonskostnadene har vært underkompenserte.

- Dermed blir det en ytterligere innskrenkning i de frie midlene. Vi har altså hatt en vekst, men den har blitt spist opp. Dette begrenser mulighetene til å gjøre egne økonomiske prioriteringer og gjør det vanskelig å realisere rollen som strategisk aktør, sa Sigmund Grønmo i sitt innlegg under overleveringen av rapporten i Oslo.

Han har sittet i arbeidsgruppen på 13 medlemmer, som ble ledet av Marianne Harg, leder i Tekna.

På spørsmål fra pressen om universitetene ikke bør ta selvkritikk for å ikke ha utnyttet handlingsrommet godt nok, svarte Grønmo:

- Vi tar vårt ansvar for at vi har bygd opp et høyt studenttall. Vi må se på hvordan vi har gjennomført Kvalitetsreformen, og om vi har opprettet et studietilbud som det ikke er grunnlag for, og dermed tatt tid fra forskning, sa Grønmo.

Konkrete anbefalinger
For å øke handlingsrommet kommer arbeidsgruppen med 60 anbefalinger, 18 av dem er til seg selv. Blant annet foreslår gruppen følgende:

* Ved etablering av et større antall nye studieplasser, må disse fullfinansieres de to første årene. I dag bevilges 60 prosent av kostnadene fra første dag, mens 40 prosent bevilges når studiepoengene er produsert.

* Endre satsene på studieplasser til reelle kostnader.

* Fullfinansiering av alle stipendiat- og post doktor-stillinger etter reelle kostnader. Om nødvendig kan dette skje ved å redusere det totale antallet slike stillinger.

* Realøkning av rammen til den resultatbaserte forskningskomponenten som gjenspeiler økt forskningsproduksjon.

* Veksten i bevilgninger gjennom Forskningsrådet må innrettes for å støtte opp om sektorens forskningsvirksomhet. Medfinansiering av prosjekter med ekstern finansiering må ikke svekke institusjonenes handlingsrom for egne strategiske prioriteringer.

* Sikre gode arbeidsvilkår for ansatte med tid til forskning og driftsmidler til egen virksomhet.

* Sektoren må ha særlig oppmerksomhet om ansatte i midlertidige stillinger. Midlertidigheten må reduseres og forutsigbarheten må økes.

Mindre detaljstyring
Grønmo understreket kravet fra sektoren om mindre detaljstyring og større rom for egne prioriteringer.

- Et viktig utgangspunkt for meg er at universitetene og høyskolene skal levere god kvalitet på utdanning og forskning. Det er en forutsetning at den økonomiske situasjonen skal gi oss et handlingsrom som sikrer autonomi for å opprettholde denne kvaliteten, sa Grønmo, og fortsatte:

- Vi trenger et større anslag av frie bevilgninger. Dette er en viktig forståelse som vi regner med regjeringen og statsråden vil ta på alvor. Vi regner med at departementet kommer til å følge opp det aller meste av det vi har anbefalt, sa Grønmo, og høstet humring blant tilhørerne.

Ikke modig nok
Statsråd Tora Aasland ønsket en vurdering av handlingsrommet i sektoren med bakgrunn i det store spriket i virkelighetsforståelsen mellom departementet og sektoren.

- Med handlingsromrapporten er vi kommet et langt skritt nærmere en felles virkelighetsforståelse, sa Aasland i går. Men hun mener arbeidsgruppen ikke har vært modige nok til når det gjelder hva sektoren selv kan gjøre.

- Jeg savner en diskusjon om hvorfor det er så vanskelig å ta tak i prioriteringene internt, sa Aasland.

Hun ønsker en diskusjon om forholdet mellom overordnet styring og faglig frihet og om hva det er som gjør det vanskelige å foreta prioriteringer.

Tar tak i anbefalinger
Statsråden sa at hun vil ta tak i flere av områdene rapporten kritiserer. Sammen med forskerforbundet skal hun lage en plan for å redusere bruken av midlertidige ansatte. Det skal også gjøres en tidsbrukundersøkelse for å kartlegge de administrative byrdene til ansatte ved universitet og høyskoler. Statsråden tar sikte på å redusere kravene om rapportering. I tillegg vil hun se på om satsene til stipendiatstillingene skal justeres slik at de blir like, uavhengig av ansettelsesår. I den kommende evalueringen av Norges Forskningsråd (NFR) skal balanse i bruk av virkemidler vurderes.

- Anbefalingene som er knyttet til bevilgninger må jeg ta videre til budsjettarbeidet. Hvordan vi skal møte den kommende utdanningsbølgen vil selvsagt stå sentralt i regjeringens drøftinger av statsbudsjettet, sa statsråden.

Tora Aasland mener store deler av rapporten vil bli et referansedokument i debattene framover om forskning og høyere utdanning.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed