Kald by på varm klode

Publisert:19. februar 2010Oppdatert:2. oktober 2013, 11:18

Den kalde vinteren har vært en gavepakke til klimaskeptikerne. - Forskerne har et kommunikasjonsproblem, mener Kjetil Rommetveit.

I desember fortalte Eystein Jansen og Helge Drange til På Høyden at fremtidsvinteren i Bergen vil preges av betydelig temperatur - og nedbørsøkning. Denne utviklingen mener de vi allerede har sett. Men den varme, våte vinteren kom ikke til Bergen i år.

I følge Meteorologisk institutt, ble januar 2010 vestlandets femte kaldeste og tredje tørreste januar siden målingene startet for over hundre år siden. Målestasjonen Florida i Bergen satte ny januarrekord for lav middeltemperatur med 3,4 minusgrader.  I dag tar Bergen snørekord fordi snøen har ligget sammenhengende på bakken i over sekstito døgn. Forrige rekord stammer fra 1997/98.

Forvirrende
Under slike forhold er det en utfordring for klimaforskerne å kommunisere at den globale oppvarmingen fremdeles er et faktum.

- Jeg følger med på klimadebatten hele tiden. Den kalde vinteren brukes som argument for at vi er på vei mot en liten istid. Det er ikke et holdbart argument, sier Helge Drange, forsker ved Bjerknessenteret og Geofysisk institutt ved UiB.

- Det har blitt spredt en myte om global nedkjøling som brukes aktivt til å spre usikkerhet. Denne vinteren har vært uvanlig kald. Om den i stedet hadde vært uvanlig varm, kunne jeg likevel ikke sagt at det skyldtes global oppvarming. Det er tilfeldig. Hvis vi får ti varme vintre, kan vi kanskje snakke om klima, sier Eystein Jansen, forsker ved Bjerknessenteret og Institutt for Geovitenskap ved UiB.

Forskerne understreker at det er liten sammenheng mellom lokalt vær og globalt klima.

- Neste år kan det bli varmere her og kaldere andre steder. Jeg forstår godt at det kan virke forvirrende, men det er viktig å forstå at jorden er på sitt varmeste, forklarer Drange.
 

Flere grunner til forvirring
Kjetil Rommetveit, forsker ved Senter for vitenskapsteori ved UiB, er enig i at vinteren kan ha gjort klimaforskningens formidlingsoppgave vanskeligere, og ser flere grunner til at klimadebatt og klimaforskning virker forvirrende. Han mener at uriktigheter og unøyaktigheter som har kommet fram internasjonalt, som feil i rapporten til FNs klimapanel og den såkalte Climategate-skandalen, har skadet klimaforskningens troverdighet. Dermed har klimaskeptikere, i følge Rommetveit, fått en gavepakke med tilsynelatende gode argumenter.

- Klimaforskning er en type forskning basert på troverdighet. Forskerne har ikke vært flinke nok til å formidle at det er ting de ikke vet. Jeg mener ikke at jeg ikke tror på budskapet deres, men jeg tror noe av kunnskapen har blitt framsatt med for stor grad av sikkerhet. 

Rommetveit tror dessuten at ikke alle klimaforskere har vært forberedt på at de også har fått en politisk rolle.

– Mange forskere har vært vant til å styre og stelle for seg selv, og så har de nærmest blitt kastet ut i offentligheten. Det er nok ikke alle som har taklet det så godt. Andre har vært geskjeftige og utnyttet situasjonen.

Rommetveit mener at det er et kommunikasjonsproblem mellom klimaforskningen og samfunnet.

 - Vi blir bedt om å forandre hele samfunnet på grunn av et problem vi ikke kan se. Debatten føres på et abstrakt nivå langt fra hverdagslivet. Folk vet ikke hvor de skal begynne for å gjøre noe med det, men alle i samfunnet blir etter hvert nødt til å forbruke, reise, kanskje bo på en annen måte. Vi må før eller siden vekk fra oljeøkonomien og finne andre måter å skaffe energi på. Hele samfunnet står overfor et stort skifte, sier han.


Snørekord i Bergen. Denne snøhaugen ligger utenfor SV-bygget. (Foto: Tonje S. Wilhelmsen)

Kaldest og varmest
Eystein Jansen kaller de siste månedene for en unntaksvinter. Selv om januar 2010 har vært uvanlig kald i Sør-Norge, har det globalt vært den varmeste januar i de nederste tre til fem kilometerne av atmosfæren. Temperaturen ved bakken og i havets overflate har vært den fjerde varmeste siden termometermålingene startet rundt 1880.

– Det har vært kaldt i Norge, men de største delene av verden befinner seg andre steder. Selv på den nordlige halvkule er januar 2010 den nest varmeste januar måned målt med satellitt, og den sjette varmeste januarmåneden vi har hatt siden bakkemålingene startet. Den globale oppvarmingen tar ikke pause selv om den lokale gjør det, sier han.

Vet ikke hvorfor
I følge Jansen og Drange har et unormalt høyttrykk fått luftstrømmene til å bevege seg annerledes enn normalt denne vinteren. Det har ikke kommet inn lavtrykk fra vest, og dermed heller ikke fuktighet og varme. Lavtrykkene har endt opp andre steder, for eksempel på Grønland, hvor temperaturen har ligget rundt fem grader over normalen.

- Situasjonen er veldig utypisk, men vi har hatt lignende vintre tidligere, og de vil komme igjen. Sist vi hadde en tilsvarende vinter var i 1995/96. Da resulterte kulden i vannmangel og høye strømpriser. Vi hadde også noen kalde vintre midt på 1980-tallet, forteller Drange.

- Vi vet ikke hvorfor dette skjer, men vi vet at slike situasjoner oppstår uavhengig av klimautviklingen. Klima er noe annet enn vær, poengterer Jansen.

I følge Bjerknesforskeren har det vært betydelig økning av fuktighet og oppvarming de siste tretti årene, til tross for unntaksvintre som 1995/96. Han understreker at klimaforskning kun kan si noe sikkert om utvikling over lang tid.

– Vi kan ikke komme med spådommer om vinterværet neste år eller året etter. Det er ikke det vi holder på med, og det er heller ikke mulig. Det har vært gjort forsøk på prognoser for tiårs-perioder, men resultatene spriker i alle retninger.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed